- Journalistikken blir best med konkurranse

Det var mens aviskrigen mellom Tidens Krav og Romsdalsposten foregikk for fullt at Trygve Aas Olsen kom inn i journalistikken på selveste 1. april, 1984. Han fikk et vikariat i Romsdalsposten.

Nå er han en av presse-Norges fremste fageksperter ved Instiutt for journalistikk.

 – Kan du fortelle om din tid i Romsdalsposten og hvordan den erfaringen har formet din tilnærming til journalistikk?

– Det var en ung gjeng som jobbet i Romsdalsposten på den tiden jeg kom inn. Et ungt, ambisiøst miljø som var ivrige etter å drive med journalistikk og å lage en god tabloid. Ingen som jobbet der på den tiden hadde utdanning som journalist, og de fleste begynte etter de var ferdige på gymnaset. Flere av oss hadde derimot en bakgrunn fra forskjellige organisasjoner. Jeg hadde bakgrunn i fra Natur og Ungdom, senere fra Naturvernforbundet. Min kollega Jan-Erik Larsen var aktiv i AUF. I Tidens Krav var journalistene en del eldre. Det skjedde mye i media på 80-tallet. Partieierskapet løste seg opp. Avisene gikk fra å formidle partienes ideologi til å drive med journalistikk. I det hele tatt stod mange monopoler for fall, blant annet ble NRKs monopol på kringkasting avviklet i 1981. Folk fikk bedre råd og var nyhetsinteresserte. Det var en god tid å drive avis.

-Hvilke spesifikke ferdigheter eller kunnskaper mener du er viktigst for journalister i dagens medielandskap?

- Det er en bevissthet for journalistikk. Man må være klar over journalistens rolle i samfunnet. Journalisten skal ta den lille manns side. Estetikken, kunnskapen som kommer igjennom sansene, må brukes i tillegg til objektivitet og logikk. Det er å arbeide godt og gjøre god research. Man må huske på at man forteller en historie. På samme måte som på 1980-tallet går man igjennom politiloggen og den kommunale postlisten. Slik sett er det ikke store forskjeller på journalistikken fra den gangen til i dag. Måten vi gjør det på er annerledes, vi henter i stor grad slik informasjon på nettet nå. Også konkurransen for journalistikken er ny. Internett og sosiale medier i dag gjør det enda viktigere å gjøre god kildekritikk. Man må være bevisst på å fortelle hva som er bekreftet sant, hva som er sannsynlig, og hva man skal rapportere med et visst forbehold.

- Kan du peke på mediehistoriske brudd i perioden 1980-2024?

- Jeg vil si det er to tydelige historiske brudd i denne perioden. Partipressen døde stort sett i perioden 1975- 1980, men i Kristiansund fortsatte den i Tidens Krav ut 1980-tallet. Man gikk fra å fremme partipolitikk til å jobbe med journalisme. Det andre tydelige bruddet er med Internett og aviser på nett. En nett-distrupsjon skjedde (brå teknologisk omveltning), som påvirket mediebransjen og gjorde at papir distribusjon ble vanskeligere. Internett åpnet for annonsering på nett og dermed en helt ny markedsføringskanal og distribusjonskanal for avisene.

Fremtidige trender

-Hvilke trender ser du som mest betydningsfulle for fremtiden til lokaljournalistikk i Norge?

- Det er at papirutgivelsene reduseres. Mye på grunn av at det er store kostnader knyttet til dette. Vi ser en type ukeslutt-avis med magasin saker og dypere artikler.

- Kan du si noe om de siste trendene på lokale såkalte «nummer to»-aviser i Norge?

- Vi opplever en konsernifisering. De store konsernene eier det meste. Det er nesten ingen uavhengige igjen. Fra konsernene kommer det flere samkjøringsartikler som spres til de andre konsernavisene. Dette gjør at de ser like ut. Vi har mediekonsern som starter opp no. 2 aviser, men all produktutvikling skjer eksternt i konsernet. 

– Hva vet vi om uavhengige som starter nye lokalaviser? Lykkes de?

- Kriteriene for å lykkes kan defineres på flere måter. En ting er å overleve økonomisk. Det andre er å levere journalistikk av betydning. Man må lykkes journalistisk. Det er å lage artikler som folk snakker om i lokalsamfunnet. Lag en gjennomarbeidet artikkel, så gjør du arbeidet bare én gang. Noen artikler er eviggrønne, slik som «hvordan stryker du bunadsskjorter», andre er artikler om tradisjoner og ritualer rundt jul, påske, nyttår.

- Hvordan tror du at kunstig Intelligens (KI) vil påvirke journalistikk og medieproduksjon fremover?

- KI gjør ting enklere. Spesielt på automatisering av arbeide, monotone oppgaver og oppsummering av artikler, KI-boter som skanner nettet for nyheter og fanger opp det som skjer i lokalsamfunnet, samt transkribering er områder som KI forenkler og gir overskudd til mer journalistisk arbeide. Samtidig skal man ikke overlate journalistikken til KI. Det arbeidet må journalistene gjøre.

Råd til nye Nordmørsposten?

- Hvilke råd vil du gi til en nyoppstartet avis som Nordmørsposten når det gjelder å bygge en sterk redaksjon?

- Journalistikken blir best med konkurranse. Vi får flere medier og flere vinklinger. Det er viktigere med en god sak enn mange halvgode. Ikke prøv å dekke hver eneste sak. Da taper dere mot Tidens Krav. Jobb godt med de gode historiene. Tenk på hvordan man best engasjerer sitt publikum.

– Hva synes du om at Nordmørsposten starter opp igjen?

- Det er ikke mange som starter ny nettavis, så det er fint når det skjer. Jeg ønsker dere lykke til mot suksess. Det er en god sluttreplikk.

-Husker du nye Nordmørspostens John Berge?

-Ja. Vi hadde kontakt på 80- og 90-tallet. Da holdt han på med å lage blader med James Bond og Fantomet. Jeg traff ham også som Dagbladets filmreporter mens vi begge jobbet i Oslo.