Klimamålene virker – men er det nok?

Tirsdag 25. mars besøkte statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Astrid Willa Eide Hoem (Ap), Kristiansund for å delta på et åpent møte i kafeen på Campus. Der delte hun sine tanker om klimakrisen, sosial ulikhet og hvordan en god klimapolitikk også er god sikkerhetspolitikk.

– Vi må løse klimakrisen uten at det blir for store ulikheter mellom folk for hva de har råd til, sa Hoem innledningsvis.

Hun understreket at klimaendringer ikke bare handler om utslipp og temperaturøkninger, men også om globale sikkerhetsspørsmål. Klimaflyktninger og ressursmangel som følge av ekstreme værforhold bidrar til økt uro og konfliktnivå i verden.

Sunndal Aluminium og Norges sikkerhet

Hoem trakk frem Sunndal Aluminium som et eksempel på hvordan industri og bosetting bidrar til sikkerhetspolitikken.

– Nettopp det at det bor folk i hele landet bidrar til å sikre sikkerhetspolitikken i Norge fordi det er vanskeligere for en motstander å invadere et område der det bor folk, forklarte hun.

Kampen mot klimaskepsis

Hoem anerkjente at mange kjenner på en håpløshet i klimapolitikken og spør seg: Nytter det? Er det nok?

– Vi har faktisk kuttet mye mer utslipp de siste årene enn hva som ble gjort fra 1990 og frem til for noen få år siden. Nå har det virkelig blitt fart i klimapolitikken, og vi skal ta lederskap, sa hun.

Hun pekte på at klimapolitikk også er næringspolitikk, og at Norge må være i forkant av det grønne skiftet for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping.

– Vi skal velge brukt og jobbe for en sterkere sirkulærøkonomi. Samtidig må vi sikre at produkter solgt via plattformer som Temu oppfyller miljøkrav.

Klima og forsvar

Hoem understreket at en god klimapolitikk også er god forsvarspolitikk. Klimaendringer påvirker også forsvarspolitikken på flere måter. Økende temperaturer og ekstremvær skaper nye utfordringer for nasjonal beredskap og infrastruktur. Smeltende is i Arktis åpner for nye geopolitiske spenninger, der stormakter konkurrerer om ressurser og strategiske posisjoner. 

I tillegg kan økende klimamigrasjon føre til destabilisering og økt press på nasjonale grenser. Derfor er en sterk klimapolitikk ikke bare viktig for miljøet, men også for å sikre Norges forsvarsevne og beredskap i en mer uforutsigbar verden.

– Hvis vi ikke klarer å bremse klimaendringene, vil vi se økende ressursskriser og migrasjon, noe som kan skape mer ustabilitet globalt.

Hun avsluttet med en realistisk, men oppmuntrende tone:

– Tipping point er nådd for mye av de klimaendringene vi vil se de neste årene. Men det betyr ikke at vi skal gi opp. Mye av klimapolitikken fungerer, og vi må fortsette arbeidet for å sikre en trygg fremtid for kommende generasjoner. De siste årene har vi klart å kutte mer enn vi gjorde i mesteparten av de foregående 30 årene inntil for noen få åre siden.

Spørrerunden: Kraftunderskudd og energipolitikk

Under spørrerunden tok Berit Tønnessen opp et viktig tema for Møre og Romsdal:

– Møre og Romsdal har ganske kraftkrevende industri. For eksempel brukte Hydro Aluminium Sunndal hele 6,2 terrawattimer i 2024, og behovet vil øke i takt med den pågående elektrifiseringen av industrien. Hvordan skal vi klare å produsere nok fornybar energi? Denne næringen trenger subsidier i dag, sa hun.

Tønnessen påpekte også utfordringene med lange saksbehandlingstider:

– Saksbehandlingen for konsesjoner tar for lang tid. Det er for mye silotenking hos de statlige aktørene NVE og Statkraft, og det tar alt for lang tid å få igjennom ting for gjennomføring. (Se artikkel på np.no) Vil klimameldingen berøre den lange saksbehandlingstiden? spurte hun.

Ordfører Kjell Neergaard reflekterte over møtet:

– Jeg er veldig glad for at Kristiansund har en direktelinje inn til regjeringen. Det betyr mye for Kristiansund å ha en rask forbindelse til regjeringskontorene. Jeg mener også at det handler om at innbyggerne må forstå og akseptere at klimatiltak koster og krever en omstilling. Det merker vi på lommeboken alle sammen. Det koster også å ikke gjøre noe.

Astrid Willa Eide Hoems svar

Hoem anerkjente utfordringene knyttet til kraftforsyning og energipolitikk:

– Jeg er kjempebekymret for at mye av den grønne omstillingen vi skal gjennom ikke kommer til å skje hvis vi ikke klarer å få nok fornybar energi. Norge har hatt et konkurransefortrinn med billig kraft og ren industri, men nå står vi overfor et kraftunderskudd, særlig i Møre og Romsdal, som allerede merker det, sa hun.

Hoem pekte på behovet for å balansere utbygging av ny kraft med hensyn til natur:

– Vi må vurdere flere løsninger, som oppgradering av eksisterende vannkraftverk og bygging av vindmøller i allerede utbygde områder. Vi trenger mer av alt, og vi trenger det raskere. Samtidig må vi unngå store naturinngrep der det er mulig.

Når det gjelder saksbehandlingstiden, understreket Hoem at dette er en utfordring regjeringen er klar over:

– Vi må få opp tempoet i konsesjonsprosessene. Det er viktig at vi finner en balanse mellom grundig saksbehandling og effektiv utbygging av nødvendig kraftproduksjon.

Hoem avsluttet med en oppfordring:

– Vi må være forberedt på omstilling. Samtidig som vi bygger ut ny kraft, må vi også tenke på energisparing og smartere bruk av de ressursene vi har. Klimapolitikk er ikke bare idealisme, det er også en nødvendig del av Norges nærings- og sikkerhetspolitikk.