Med hjertet på rette stedet

I dag har det vært litt mer uformell formiddagsmesse, i stedet for det vanlige formiddagstreffet. Dette er et treff for alle som har ledig tid annenhver tirsdag nede på menighetshuset. 

Etter gudstjenesten hadde vi et måltid med julegraut for å markere adventstiden og jula som skal komme. Dette var en koselig avslutning før jul, og det så ut som det var mange som satte pris på det.

– Det kom jo forholdsvis mange i dag?

– Ja, for å være ærlig så hadde vi jo ikke kjøpt inn nok mat til alle sammen som kom. Men takket være de utrolig gode hjelperne på kjøkkenet, fikk alle seg noe å spise, og rikelig med kaffe. Praten gikk jo veldig lystig, det er kjekt å høre. Det er en raus og trivelig gjeng som pleier å møte opp, så det hjelper på. 

– Hva inspirerte deg til å bli diakon? 

– Ja, det er et godt spørsmål. Jeg er jo sosionom i utgangspunktet, en sosialarbeider. Da jeg fikk muligheten til å jobbe i kirken og være sosialarbeider i en kristen setting og litt utenfor byråkratiet, så synes jeg at det virket både fristende og spennende. Jeg valgte å gå inn i et vikariat i kirken som diakoniarbeider og starte på diakonutdanning. Det har jeg ikke angret på. Jeg er glad for å være sosialarbeider i kirken.

– Føler du at du kommer nærmere på folk enn du ville gjort i den tidligere jobben?

– Ja, på mange måter så gjør jeg jo det. Jeg møter folk i en mer uformell setting og i veldig varierte situasjoner. I både store gleder, men også tøffe tak og i krise og i sorg.

– Jeg får derfor hele spekteret av menneskemøtene når jeg er diakon i kirken. Det er en veldig variert jobb. Nå har vi akkurat hatt barnehagebarn her på julevandring, skoleklassene kommer og i morgen er det andakt på Bergan Sykehjem. 

Håp, trøst og kampen for rettferdighet

– Hvilken del av arbeidet synes du er mest givende? 

– Det er et godt spørsmål. Jeg tenker jo da å få skape møteplasser der folk treffer hverandre, og der alle på en måte er diakoni-arbeidere. Slik som det var i dag, rekker jeg jo ikke prate med halvparten av de som er her, men folk stiller opp for hverandre, hjelper hverandre, er hyggelige, oppmuntrende og støttende og lytter til hverandre. Derfor tenker jeg at de møteplassene som jeg har mulighet til å skape, det er det mest givende av arbeidet. Jeg trives også i en-til-en-samtaler og det å skape engasjement for barn. 

Ingebjørg stopper opp og ser seg rundt. Hun er litt bekymret for at damene med rullator skal begynne å gå hjem på egen hånd. Hun ønsker å kjøre dem trygt hjem i bilen sin i stedet for at de skal måtte gå ute i glatt og litt usikkert vinterføre. - De sitter der ennå, sier hun beroliget.

– Jeg trives med å kunne være med og gi håp, det er å kunne ha slike rammer som den kristne troen gir oss. Det kan være den lille jenta som satt med gjetergutten på fanget her på en julefortelling med en barneklubb i forrige uke, hun gledet seg kanskje ikke så veldig til julen. Det er stort å få være med på en del av julemysteriet, julefortellingen og en del av håpet som kom til verden. Vi har videreformidlet disse fortellingene om håp, trøst og kamp for rettferdighet, som jeg tenker mye av den kristne troen står for. 

– Hvilke utfordringer kan du møte i arbeidet ditt? 

– Det er jo utfordrende å skulle prioritere tiden sin. Hva skal man bruke tiden sin på, hvordan skal man dra mest mulig nytte av andre mennesker som kan veldig mye, og har så mye å bidra med? Det er utfordrende.

– Arbeidshverdagen din er jo veldig variert. Kan du beskrive en typisk arbeidshverdag for deg? 

– Det er helt umulig. Det er veldig lite åtte til fire. Det handler jo om å legge til rette for ulike møteplasser, samlinger og planlegge dette. Det blir en god del e-poster, meldinger og telefoner. Det er bæring av stoler og bord, pynting av bord. 

– Videre så er det en-til-en-møtene, hvor en kan sitte i en samtale rundt et veldig trist dødsfall i ett øyeblikk, for deretter i neste øyeblikk å stå ute og plukke søppel sammen med ei barnegruppe. I neste øyeblikk igjen kan jeg ha en prat med en konfirmantforelder. Det er veldig variert. 

Ønsker innspill fra befolkningen om tiltak kirken kunne satt i gang

– hva tenker du om hvordan arbeidet ditt kan bli i fremtiden? 

– Jeg ønsker veldig gjerne innspill fra befolkningen på Nordlandet. Er det noen tiltak diakonien og kirken kunne satt i gang? Kanskje noen har lyst til å være og samarbeide om et godt tiltak for unge, voksne og eldre? Hvis det er noen som har innspill til enda flere ting vi kunne ha satt i gang, eller et samarbeid med andre organisasjoner eller enkeltpersoner, så er jo det veldig spennende.