Norge må skjerpe beredskapen i kraftsystemet

Spania mistet store deler av strømforsyningen på sekunder 28. april 2025. Dagen etter varslet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en omfattende gjennomgang av beredskapen i det norske kraftsystemet. Hendelsen i Spania understreker hvor sårbart et moderne, elektrifisert samfunn er når kraften svikter. NEAS sine anbefalinger for en krise kan du lese mer om nederst i artikkelen. 

Store strømbrudd i Spania viser hvor raskt alt kan stoppe

Mandag 28. april 2025 ble Spania og Portugal rammet av en omfattende strømstans. På under fem sekunder mistet Spania over 60 prosent av sin strømforsyning, tilsvarende 15 gigawatt. Hendelsen førte til omfattende stans i kollektivtransport, sykehus måtte ta i bruk nødstrøm, og millioner av mennesker ble berørt. Foreløpige analyser peker på et plutselig bortfall av solkraftproduksjon i Sørvest-Spania som årsak, ifølge Financial Times.

Situasjonen illustrerer hvor raskt og omfattende konsekvensene kan bli når kraftsystemer svikter, særlig i samfunn som i økende grad baserer seg på væravhengig fornybar energi.

Transporten i Spania lammet – titusenvis strandet

Etter strømbruddet stoppet togtrafikken momentant opp i flere regioner. Ifølge det britiske nyhetsmediet The Guardian ble over 35 000 passasjerer stående fast i tog, trikker og metroer i blant annet Madrid og Barcelona. Mange måtte evakueres manuelt fra tunneler og underjordiske stasjoner. I tillegg sluttet trafikklys å fungere, noe som førte til farlige situasjoner og ulykker i flere byer.

Kommunikasjonssystemene fikk også hard medfart. Den spanske Wikipedia-siden for strømbruddet rapporterer at internettforbindelsen falt til under 20 % av normalen i enkelte regioner. Mobilnettverk var delvis ute av drift i flere timer, noe som vanskeliggjorde både privat og offentlig koordinering.

Fem dødsfall knyttes til strømbruddet

Ifølge The Guardian har minst fem personer mistet livet som følge av hendelser direkte relatert til strømstansen. En person døde av kullosforgiftning etter å ha brukt aggregat innendørs, en annen omkom på grunn av svikt i en oksygenmaskin. I tillegg meldes det om dødsfall som følge av brann fra levende lys.

Sykehus, særlig i distriktene, ble raskt avhengige av nødstrøm for å opprettholde drift. Enkelte operasjoner måtte utsettes. Også flyplasser, blant annet Madrid-Barajas og Lisboa, opplevde full eller delvis mørklegging, med påfølgende kanselleringer og store forsinkelser. Viktige havner som Algeciras og Barcelona ble også rammet.

Som følge av strømstansen ble en rekke skoler stengt i de hardest rammede områdene. Også større kultur- og idrettsarrangementer ble utsatt. Wikipedia viser blant annet til at Madrid Open i tennis ble avlyst samme dag.

NVE varsler omfattende gjennomgang av norsk kraftberedskap

Tirsdag 29. april 2025 klokken 15.22 sendte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ut en pressemelding hvor de varsler en bred gjennomgang av beredskapen i det norske kraftsystemet.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund påpekte under Fornybar Norges årskonferanse samme dag at Norges avhengighet av strøm gjør landet ekstra sårbart:

Både den teknologiske utviklingen og trusselbildet er i rask endring. Sikkerhetsmyndighetene vurderer nå energiinfrastruktur som potensielle mål for sabotasjeaksjoner. Dette gjør det nødvendig å vurdere om den fysiske sikkerheten i kraftsystemet er tilstrekkelig, ifølge NVE.

Kartlegging av samlet reparasjonsberedskap

Kraftberedskapsforskriften stiller i dag krav til at hvert energiselskap må gjøre en risikovurdering og sørge for egen reparasjonsberedskap. NVE vil nå undersøke om den samlede reparasjonsberedskapen på regionalt og nasjonalt nivå er god nok, eller om det bør stilles strengere krav.

– Det gjøres mye godt arbeid i de enkelte selskapene. Men vi bør få bedre oversikt over om den samlede reparasjonsberedskapen likevel er god nok, uttaler Lund.

Formålet med kartleggingen er å sikre at beredskapen i praksis er tilstrekkelig dersom en større hendelse skulle ramme kraftsystemet.

Endringer i rollen til distriktssjefer i KBO

Kraftberedskapen i Norge har siden rett etter andre verdenskrig vært organisert gjennom Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Organisasjonen er inndelt i distrikter, hver ledet av en distriktssjef.

NVE varsler nå en vurdering av om distriktssjefenes mandat og fullmakter er tydelige og omfattende nok til å håndtere krevende situasjoner og kriser.

– Rollen som distriktssjef i kraftforsyningen blir svært viktig i en krisesituasjon. Vi vil se på om distriktssjefene har det mandatet og de fullmaktene som trengs for å håndtere en krisesituasjon på en god måte, sier Lund.

Dette arbeidet er viktig for å sikre at beslutninger kan tas raskt og effektivt i en beredskapssituasjon, uten uklarhet om ansvar.

Vurderer kravene til fysisk sikring på nytt

Det har lenge vært stilt krav om god fysisk sikring av kraftanlegg i Norge. Flere sentrale anlegg ble lagt i fjell under den kalde krigen, en tid da beredskapstenkning stod sterkt.

Likevel mener NVE det er nødvendig å vurdere om dagens krav til fysisk sikring i tilstrekkelig grad reflekterer dagens trusselbilde.

– Det er ikke nytt å tenke fysisk sikkerhet i kraftbransjen. Flere sentrale anlegg er lagt i fjell og bygd under den kalde krigen da beredskapstenkningen stod sterkt. Det er likevel verdt å vurdere om kravene til sikkerhet godt nok reflekterer dagens trusselbilde, påpeker Lund.

Et eget prosjekt vil nå bli satt i gang for å vurdere hvordan kravene til fysisk sikring kan målrettes og effektiviseres, slik at ressurser brukes der konsekvensene av et angrep vil være størst.

Også husholdningene må være forberedt

Nordmøre Energiverk (NEAS) minner om at enkeltpersoner og husholdninger også har et ansvar for egen beredskap. I en melding publisert 29. april 2025 skriver NEAS at «på Nordmøre er vi vant til barske værforhold, men plutselig kan naturens krefter bli så sterke at vi blir sittende uten strøm, vann og internett».

De understreker at kriser som påvirker tilgangen på disse ressursene kan oppstå, og oppfordrer innbyggerne til å være forberedt på det uforutsette.

Blant annet anbefales det å ha følgende i eget beredskapslager:

• 9 liter vann per person

• Holdbar mat for tre døgn

• Tørket frukt, nøtter og kjeks

• Medisiner og jodtabletter

• Alternativ kilde til oppvarming og ekstra fyringsmaterialer

• Grill, primus eller stormkjøkken

• Alternative lyskilder, fyrstikker eller lighter

• Varme klær, pledd og sovepose

• Førstehjelpspakke

• Batteridrevet DAB-radio, batterier og ladere

• Våtservietter, desinfeksjonsmiddel, tørkepapir og toalettpapir

• Kontanter og ekstra drivstoff

NEAS viser også til viktige nødnumre som bør være tilgjengelige:

• 110 Brann og redning

• 112 Politi

• 113 Akutt medisinsk hjelp

• 71 57 40 00 Kristiansund kommune

Flere råd om egenberedskap finnes på nettstedet www.sikkerhverdag.no/egenberedskap.

Energiforsyning som kritisk samfunnsfunksjon

I Meld. St. 9 (2024–2025) – Totalberedskapsmeldingen understrekes det at en robust og sikker energiforsyning er avgjørende for å opprettholde nasjonal styringsevne, grunnleggende tjenester og sivil motstandskraft. Energi er én av sju kritiske samfunnsfunksjoner NATO har definert som helt nødvendige å opprettholde i kriser og krig, sammen med blant annet styring, helse, kommunikasjon og transport. Regjeringen slår fast at energisektoren, i likhet med andre sivile sektorer, må være forberedt på alvorlige hendelser og trusler. Dette krever både tverrsektoriell planlegging og bedre oversikt over avhengigheter mellom sektorer, slik at konsekvenser av bortfall i én sektor ikke forplanter seg ukontrollert til andre. Gjennom en ny felles rådsstruktur for beredskapsplanlegging og årlige tilstandsvurderinger, skal kraftforsyning og øvrige samfunnskritiske funksjoner vurderes systematisk, også i lys av det skjerpede sikkerhetspolitiske bildet. Arbeidet skjer i samarbeid med Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), og skal bidra til mer treffsikre og helhetlige tiltak for å sikre strømforsyningen i fremtidige krisesituasjoner.

En nødvendig påminnelse der etterpåklokskap kan unngås

Sammenfallet mellom strømstansen i Spania 28. april 2025 og NVEs kunngjøring 29. april 2025 viser hvor aktuelt arbeidet med å styrke kraftberedskapen er. Erfaringene fra Spania viser at store samfunn kan rammes hardt og raskt når kraftsystemet svikter.

Norges omfattende elektrifisering forsterker behovet for robuste beredskapsløsninger, tydelige ansvarsforhold og effektiv fysisk sikring av kritisk infrastruktur. Med de varslede tiltakene tar NVE viktige steg for å sikre at det norske kraftsystemet også i fremtiden tåler både tekniske feil, sabotasje og uforutsette hendelser. 

Spørsmålet er om de ulike instansene som har ansvaret for denne beredskapen har ressurser og er koordinert med hverandre, slik vi har sett gjentatte ganger at de ikke er når krisen inntreffer.