Økende trafikk og svært positive utsikter for Kristiansund lufthavn
Stadig stigende reisetall og svært gode fremtidsignaler fra Avinor, SAS og Widerø da bransjen og lokalt næringsliv samlet seg for den årlige Flykonferansen 2024.
I hovedtrekk er de positive signalene dette: Fra vinteren 2024/2025 økes rutetilbudet med opptil 25 prosent, noe som viser en sterk tro på økt etterspørsel.
Antallet passasjerer som reiser fra og til Kristiansund øker betraktelig, mens antallet i nabobyen Molde går ned. I september 2024 var det fem prosent flere passasjerer som reiste fra Kvernberget kontra samme måned i fjor (42.000 vs 37.000), mens Molde lufthavn Årø mistet 2.000 passasjerer, og endte på 32.000 (minus sju prisent). Det er en klar tendens til at flere reisende fra Romsdalsregionen velger Kristiansund lufthavn, spesielt for utenlandsreiser.
Ledelsen i Avinor er fornøyd med utviklingen og ser på Kristiansund lufthavn som et kroneksempel på en effektiv drift. De avviser også tanken om å legge ned mindre flyplasser.
Hovedpoenget er at Kristiansund lufthavn opplever en sterk vekst og har gode utsikter for fremtiden. Dette skyldes blant annet et økt rutetilbud, attraktive forbindelser til utlandet og en generell økning i reiseaktiviteten i regionen.
Som alltid var det i forkant knyttet litt spenning rundt rutetilbudet og utvidelse av flytilbudet, til og fra Kvernberget. Ikke overraskende var det gode folk fra næringslivet som utgjorde det store flertall blant deltagerne. Som en refleksjon til dette kan man si at vårt lokale næringsliv er lokomotiv, som jobber iherdig for gode kommunikasjoner til regionhovedstaden Kristiansund.
Styreleder Øyvind Hoem i Kvernberget Vekst åpnet på sedvanlig engasjert vis konferansen og ønsket velkommen. Han ga en forsiktig optimistisk innledning om at Kvernberget har en vekst og et tilsig av reisende.
– At det er en større lekkasje fra romsdalsregionen hit enn motsatt, tror jeg ikke at jeg har opplevd på de 30 årene jeg har holdt på med dette, sa Hoem med et stort glis rundt munnen.
SAS
Imke Kleinbekman, senior network manager hos fra SAS, startet med å informere om SAS nye partnerskap, og ble utfordret på at KLM har ruter direkte til Amsterdam fra norske byer. Hun påpekte at selv om KLM har 20 % hos SAS, er de fortsatt konkurrenter og kan ikke samarbeide direkte.
SAS vil også senke sin kampanje pris på 20 % der det er kampanjer, selv om de er i monopolsituasjon på Oslo-ruten. De er opptatt av bedre regularitet fra Kverberget. Kjøp av seter har økt, og det har også fyllingsfaktoren av fly. Markedet øker, det vil si at markedet har forflyttet seg til Kristiansund og Kvernberget. SAS prioriterer Kvernberget og har flyttet fra Molde. Økt trafikk gir økte frekvenser på avgangene.
Det på folkemunne kjære «frokostflyet» opprettholdes også neste år, dette viser seg og være vellykket satsing. Dette er også ofte, vår forbindelse ut i verden. Neste år ser ikke ille ut for Kristiansund i forholdet til SAS.
SAS satser på København som HUB ut i verden. Noe som ledet til spørsmål fra deltager om direkte fly dit. Noe det var for tidlig å ta stilling til, planlegging av satsninger for flyselskapene tar tid, men signalet er sendt og mottatt.
Det ble også spurt om dette med ruter fra Kristiansund og nordover. Der må det være marked for dette, til for eksempel Bodø. Det må også sees i sammenheng med Oslo rutene til og fra Bodø og Kristiansund. Men det ble fremhevet at dialog er viktig for fremtidig satsing.
Synnøve Henden fra Visit Nordvest viste til potensialet med turisme, og at vi faktisk er i en konkurranse situasjon med hele verden. Hele Møre og Romsdal har et fryktelig stort potensial med turisme. Det er økning av overnattinger i utenlandsmarkedet.
Ingen i Møre og Romsdal har flyrute nordover, dette er noe turoperatører etterspør.
Widerøe
Christian Skaug fra Widerøe spådde ingen stor endring i reisemønstret innenriks, selv om Widerøe har vokst siden pandemien. En vekst de har sett i Bergen og i Nord Norge, Han peker på at vi har vært gjennom en depresjon i økonomien, og tror man negativt på egen økonomi. Da begynner man å spare. Dette påvirker alle marked.
Det er dessuten en forsinkelse i forhold til nye fly, og nye deler til fly man allerede har. Dette påvirker aktører som Norwegian, Ryan Air og ikke minst Wizz Air som har mange fly stående på bakken siden de venter på deler.
Avgiftsøkninger påvirker, og vil gå ut over alle. Skaug peker på at man fra regjeringshold reduserer en avgift og øker en annen. Det som er håp i hengende snøre, er at det er dialog, og bransjen har foreslått løsninger. Et eksempel han bruker er om man ser på Taxfree endringer som gir store tap til Avinor, fører til økte avgifter for flyselskapene, som igjen går utover passasjerene i form av økte priser. Widerøe har en bra utvikling i Kristiansund. De har måtte gått ned i pris for å fylle fly, men dette er noe som igjen er bra for de reisende.
Avinor
Sjef for de regionale lufthavner i Avinor, Ole K. Pettersen, var invitert til å tegne et fremtidsbilde av situasjonen. Han innledet med utfordringen i at Avinor tapte sju milliarder på pandemien, og at utviklingene er svakt positivt. Det har vært viktig for Avinor og sikre selvfinansierings evnen.
Det reises ikke så mye i anledning møter som før pandemien. Pettersen poengterte at Teams er en velsignelse og en forbannelse for Avinor i så måte. Det blir mindre reising for møter. Han pekte på at hundrevis av millioner er i spill på grunn av omlegging av Taxfree ordningen fra regjeringen. Det er dialog om alternative løsninger, men så langt har Avinor tapt på dette. Avinor har et samfunnsoppdrag med å opprettholde beredskapen i helsetilbud. Noe de ikke får betalt for. Et poeng er det da at reisende faktisk betaler og subsidierer beredskapen i Norge. Kostnaden med beredskap, for samfunnsoppdraget må opprettholdes og dekkes inn gjennom driften hos Avinor. Noe flere foredragsholdere poengterte.
Det er ikke Avinor som bestemmer over hvilke lufthavner vi skal ha i Norge, de opprettholder de lufthavnene de til enhver tid blir pålagt av staten.
Videre løftet Ole K. Pettersen blikket fremover. Det er måter å spare på som med førerløse brøytebiler på Gardermoen. Tidligere har det kostet et sekssifret beløp til kjemikalier for å brøyte, fjerne snø og is fra rullebanene. Ikke er det billig, og ikke er dette heldig for miljøet.
Norsk luftfart har et ambisiøst mål om å være fossil-fritt innen 2050, et ekstremt ambisiøst mål. For selv om det kan virke høyt oppe og lang frem er ambisjonene til stede for å nå målet. Norge er en pådriver for dette, og løsninger prøves ut med blant annet biodrivstoff. Avinor jobber også med å redusere utslipp ved sine lufthavner, på bakken. Viktig å huske at Avinor sitt primæransvar er infrastruktur
Det ble også nevnt at såkalt «High End»-turisme er en vekstmulighet med tanke på våre naturgitte forhold. I Tromsø er kapasiteten sprengt og fly med turister flyttes til Evenes og Alta. Vestlandet, som vi er i toppen av bør nyte godt av det samme. Der er destinasjon viktigere enn flyplass.