Plutselig dansa hele byen – og det var umulig å ikke smile

Et pust i bakken – og starten på noe større

Dagen startet 08:00. Det var overraskende stille. På et lun plen ved Carolines plass i Kristiansund ble det rullet ut yogamatter, og Gøril Roesen guidet deltakerne gjennom en morgenyoga med fokus på tilstedeværelse, pust og balanse. Her handlet det om å lande i kroppen og finne roen.

Og kroppen hadde svar. For etter yogaen ble det skrudd opp både tempo og hofter.

Ringlende rytmer og åpne blikk

Anniken Wagner ledet en magedansøkt som fikk både ledd og latter i sving. Med sjal, rytmiske hoftebevegelser og glimt i øyet fikk hun deltakerne til å slippe seg løs.

Snart var hele rommet fylt av virvlende farger, smil og hofter som danset i takt med trommene. Noen lo, andre beit tennene sammen og prøvde å følge med. Magedansen er mer enn pynt og hoftevrikk – en hyllest til kroppen, slik den er. Myk, sterk, og i stand til mer enn vi tror. 

Liv i salen med latter i blikket og skjerf med bjeller rundt hoftene.

Røtter som tramper

Neste punkt på programmet var folkedans, ledet av Anna Gjendem. Her var hallingdans for tur inn i rommet, med solide klapp og kvikke snurr. Det var smil og røde kinn – og ingen sto stille.

Folkedansen ble i år løftet nasjonalt som kjernetema for Dansens dag-markeringen, og det med rette. Dette er dansen som har levd i stuer og låver, på setre og i forsamlingshus i hundrevis av år. Den bærer på historier, slekter, steder. Og hallingen – ja, den er fortsatt spektakulær.

Rytmen ingen kan stå imot

Sola stekte mellom biblioteket og kinoen, folk stod tett i tett på Carolines plass, mange med is i hånda og unger på skuldrene.

Tendai Makrumubandi satte på jordnære beats og inviterte til afro-dans. Hans positive energi og nærvær gjorde det umulig å stå stille, det ble en umiddelbar suksess.

Byen som scene

Midt på dagen tok danserne til gatene. På Alti Storkaia overrasket Operaens Dansekompani med moderne dans blant handleposer og kafégjester.

På Carolines plass danset Anetts Danceteria med både voksne og barn – og et soloinnslag fra unge Viktoria stjal alles oppmerksomhet. Det var ikke en forestilling. Det var en invitasjon. Til å se, føle, være med.

Hva denne dagen egentlig handler om

Feiringen arrangeres i samarbeid med Danseinformasjonen, som koordinerer dans over hele landet hvert år i slutten av april. Det hele bunner i UNESCOs vedtak fra 1982, der de ønsket å løfte dans som universell kunstform. Ikke bare som scenekunst, men som menneskelig kraft – på tvers av kulturer, alder og kroppstyper.

Og det er nettopp det Dansekraft, kompetansesenter for dans, viser med denne dagen: Dans er ikke noe for de få. Det er noe for alle. Om du har danset hele livet – eller aldri før. Om du beveger deg med letthet – eller med nysgjerrig skepsis.

Og festen?

Den ble avsluttet på utestedet Vera. Klokken 22 var gulvet fullt. DJ-en ga rommet puls. Det var dans uten struktur, uten mål – og nettopp derfor ekte. Ingen fortalte deg hvordan du skulle gjøre det. Du bare gjorde det. Fordi kroppen ville.

Hva vi sitter igjen med

Noen steg er gamle. Noen er nye. Noen snubler. Noen flyter. Men alle beveger oss – litt nærmere hverandre, og litt nærmere oss selv. Og i en tid hvor mye handler om å prestere, konkurrere og få til – er det befriende å huske: Noen ganger er det nok å bare danse.

En morgen som startet med pust og ro, utviklet seg til tramp, snurr og svette. Fra myk yoga til vilter halling – lørdagens feiring i Kristiansund av dansens kraft trakk med seg både gamle tradisjoner og nye impulser. Og publikum? De ble ikke bare tilskuere. De ble en del av rytmen. Vi har bevegelsene i kroppen ennå, etter å ha fulgt dansere gjennom hele denne flotte vårlørdagen i Kristiansund.