Skjerper innsatsen i sykehusene

Helse Midt-Norge RHF forsterker arbeidet med å redusere ventetider og fristbrudd i tråd med målene i Ventetidsløftet. Helseforetakene i regionen har fått beskjed fra Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) om å øke aktiviteten umiddelbart for å nå målene.

– Vi har ikke vært gode nok så langt når det gjelder å nå målene i Ventetidsløftet. Det er bakgrunnen for at vi nå forsterker innsatsen for at køene skal tas ned, sier styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge RHF.

De tre sykehusforetakene i Midt-Norge – St. Olavs hospital HF, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF – fikk oppdraget under et felles foretaksmøte onsdag formiddag. Helseforetakene skal utarbeide handlingsplaner innen 5. mars for å øke poliklinisk kapasitet og håndtere nyhenviste pasienter, spesielt der ventelistene er lange. Foretakene må levere ukentlige rapporter om ventetider, antall ventende og aktivitet. Rapporteringen skal inkludere en buffer på 20 prosent for å sikre tilstrekkelig kapasitet.

Mål om ventetid på 2019-nivå

Målet for juni 2025 er å ha ventetider på samme nivå som i juni 2019. Det innebærer en samlet ventetid på 58 dager eller lavere, fordelt på ulike fagområder:

• 59 dager innen somatikk

• 44 dager innen psykisk helsevern for voksne

• 45 dager innen psykisk helsevern for barn og unge

• 32 dager innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

I tillegg må helseforetakene rapportere spesifikt på de fem fagområdene innen somatikk med flest ventende og lengst ventetid.

Forsterkede tiltak for økt kapasitet

For å nå målene er det besluttet at helseforetakene umiddelbart skal øke aktiviteten. Dette innebærer økt bruk av kvelds- og helgepoliklinikker, der personell som ønsker det, får mulighet til å jobbe mer. Det skal også benyttes avtalespesialister og private aktører for å avhjelpe pressede fagområder. Tiltakene må vedvare så lenge det er nødvendig for å sikre at målene nås.

Samtidig skal det arbeides med mer langsiktige kapasitetsøkende tiltak, som bedre ansvars- og oppgavedeling, fjerning av tidstyver, økt bruk av ny teknologi og digitale løsninger, behovsstyrt poliklinikk og digital hjemmeoppfølging. Det legges også vekt på reduksjon av unødvendige kontroller og styrket samarbeid med private aktører.

Involvering av ansatte

Helse- og omsorgsdepartementet har etablert ukentlige møter med de regionale helseforetakene for å følge opp arbeidet. Helse Midt-Norge RHF har satt av 25 millioner kroner i ekstra finansiering for å øke kapasiteten og redusere ventetider.

Ansatte og tillitsvalgte skal involveres i arbeidet med å forbedre arbeidsflyt og organisering for å sikre effektivitet og måloppnåelse.

– Skal vi lykkes med å utnytte all tilgjengelig kapasitet, må vi samarbeide på tvers av helseforetak i regionen, sier Mjøen. Han peker på at det kan bli aktuelt å overføre pasienter mellom helseforetak eller til private aktører for å utnytte kapasiteten fullt ut.

– Ved utgangen av januar lå Helse Midt-Norge samlet sett bak egne planer for å nå målene, men det er store variasjoner på tvers av helseforetak og fagområder. Vi har tro på at vi skal klare disse målene, avslutter Mjøen. 

Direktøren er klar i sin melding

Helseforetakene i Midt-Norge må prioritere reduksjon av ventetider og fristbrudd. Det var hovedbudskapet fra administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge RHF under foretaksmøtet tirsdag 25. februar.

Frich understreker at målet er å få ventetidene ned til 2019-nivå innen juni 2025.

– Ventetidene skal ned, og for at vi skal nå målet, må vi sette alle krefter inn på dette. Arbeidet vil omfatte det enkelte helseforetak, men jeg har også en klar forventning om godt lagspill internt i regionen, sier Frich.

Høyt sykefravær må ned

Under foretaksmøtet mottok helseforetakene oppdrags- og bestillingsdokumentet for 2025, som bygger på føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Frich peker på at sykefraværet fortsatt er høyt etter pandemien, noe som krever særskilt oppmerksomhet.

– Sykefraværet er fortsatt høyt etter pandemien, og arbeidet for å redusere det har høy prioritet i år. I tillegg skal vi ha stort fokus på å bedre brukervennligheten i Helseplattformen, sier han.

Stram økonomistyring i krevende tider

Økonomi var også et sentralt tema i møtet. Ifølge Frich har 2024 vært utfordrende, blant annet på grunn av innføringen av Helseplattformen, lange ventetider og høyt sykefravær.

– Året 2024 har vært krevende for helseforetakene, men vi ser allerede nå en positiv utvikling. Utover i 2025 er det viktig at vi med stram økonomisk styring prioriterer riktig og bruker ressursene på en best mulig måte, sier Frich.