Romsdalsposten for hundre år siden:

Forsiden av Romsdalsposten for hundre år siden.

Slik ble hr. Clausen husket for alltid

Hvilke saker kunne vi lese om i Romsdalsposten for hundre år siden? Blant annet kan vi lese om at man lyttet etter radiosignaler fra Mars, om Pedro Clausen som donerte penger til et gamlehjem, og om et vidunderapparat som omsatte bokstaver til lyd. 

Erik Aukan
JOURNALIST & FOTOGRAF
Publisert Sist oppdatert

Avisen kalte seg Kristiansunds Dagblad, kan vi se av logoen å dømme, og utgaven vi har sett på utkom 17. desember 2024.

Finansiering av nytt sykehjem i J.P Clausens gate 

Gamlehjem i Clausens gate


I Romsdalsposten 17. desember 1924 kan vi lese om en «æret Kristiansunder» ved navn Pedro Clausen – bosatt i Bilbao – som tenker å donere en sum penger for å finansiere et gammelhjem i Kristiansund. Ved ferdigstillelse vil dette regnes som en av «de mest velsignede institusjoner» i Kristiansund. Bygget skal huse 80 beboere, noen med rom for 2 personer, slik at ektepar kan bo sammen. 


Gamlehjemmet har en pris på 250.000 kroner, hvor Kristiansunds Sparebank har bidratt med et vesentlig beløp, og Clausen skulle betale restbeløpet mellom 80-100.000 kroner.

I takknemlighet for familien Clausens pengedonasjon, har byens myndigheter bestemt at gaten sykehjemmet blir bygget i blir hetende Joh. P. Clausens gate i stedet for det opprinnelige navnet Kongens Gate, og Clausens navn vil «for altid med taknemmelighet være ridset ind i Kristiansunds historie blant de mest høiaktede navne, som aldri glemmes.»

Apparat lar blinde lese

Optofon

  • Oppfinneren bak dette var Edmund Edward Fournier d'Albe, en irsk astrofysiker og kjemiker. 
  • Prinsippet bak en optofon er at den skanner bokstaver og oversetter deres grafiske form til et unikt lydbilde. Slik kunne brukeren gjenkjenne bokstaver og ord ved å lytte til mønstre av toner i stedet for å se tegnene visuelt, opptil 25 ord i minuttet.
  • Optofonen er forholdsvis ukjent i dag, og er stort sett erstattet av OCR-basert (Optical Character Recognition) skjermlesersoftware, syntetisk tale, lydbøker, leselist (punktskrift-displayer) og andre teknologiske løsninger som gir mer effektive og brukervennlige leseopplevelser for blinde og svaksynte.

Kilder:  Fournier d’Albe, E. E. (1924). The Optophone: Its Practical Uses. The Blind, 17(4), s. 87–91.
Evans, H. E. (1971). “E. E. Fournier d’Albe and the Optophone: An Early Reading Machine for the Blind.” The New Beacon 55(11), s. 257–262.

I samme avisutgave kan vi lese om ingeniør Otto Kahrs, som har gitt biblioteket i Bergen en «optofon», et leseapparat som ble utviklet for at blinde og svaksynte skulle kunne lære seg å forstå tekst i vanlige bøker og aviser via en optisk oversetting til lyd.  

I 1920-årene var det mange skadde blant annet i Storbritannia som i første verdenskrig som hadde mistet synet.

 
Edmund Edward Fournier d'Albe utviklet apparatet for å hjelpe dem å lese tekst. Apparatet er forholdsvis ukjent i dag, men ble ansett som et vidunder-apparat da det kom på tidlig 1900-tall. 

Lytting etter signaler fra Mars og verdens største høyttaler

Radioer konstruert for å lytte etter signaler fra mars og en figur av verdens største høyttaler.

Romsdalsposten kunne også fortelle om en ekstra kraftig radio med 24 lamper (mot normalt 3-4) som var laget i Storbritannia for å lytte etter signaler fra Mars. 

Radioen fungerte, men den fikk ikke inn  hverken livstegn eller signaler fra Mars.

 Derimot fungerte verdens største høyttaler som ble laget i Oakland, USA. Den gjenga musikken som ble kringkastet fra en nærliggende radio.

Kilde: Nasjonalbiblioteket. 
romsdalsposten nyheter fra avisarkivet
Powered by Labrador CMS