Slik blir olje og gass separert fra havbunnens kildevann: Med denne simulatoren får elevene et unikt verktøy ingen andre i Europa har tilgang på
En helt særegen opplæringsimulator er på plass i nordmørsbyen.
Torbjørn Husevåg, faglærer i prosessteknikk ved Fagskolen Møre og Romsdal, studiested Kristiansund, tar oss med på demonstrasjonen av fagskolens nye tre-fase separator. De holder til på Campus Kristiansund.
Denne tre-faseseparatoren simulerer separering av gass, olje og vann, hvor sluttproduktet igjennom flere slike gjentatte prosesser gir et renere og renere produkt. Dette er altså samme prosessen som blir gjort på oljeplattformene ut i Nordsjøen.
Vannet, som blir biproduktet av denne prosessen, pumpes ned igjen i brønnene for å holde trykket oppe. Gassen kan bli brukt på oljeplattformer til å produsere strøm, der mengden som produseres i en slik prosess blir for lite for å selge videre.
Volumet som kommer fra brønnene, kan være opptil 90 prosent vann. De siste ti prosentene er olje og gass som vil betaler for hele produksjonen. Det vannet som går igjennom en tre-fase-prosess er ferskvann som må renses om det skal slippes ut i sjøen og ikke ned i brønnene igjen.
Akkurat som i industrien
Dette er kostbart industrielt utstyr. Alle målere, ventiler og motorer og oppsettet i simulatoren er det en industriell standard utførelse på.
– Når studentene kommer hit og forsker på denne her, så vil de kjenne seg igjen når de kommer ut i arbeid i industrien. Det er et viktig for oss at det er sammenheng mellom teorien og det som møter dem i industrien, forteller Torbjørn Husevåg til NP.no.
– Tre-fase separatoren skiller vannet fra oljen, og så må vi «flashe av gassen, slik det gjøres ut på oljeplattformene, sier han videre.
– Vi studerer sammensetningene til emulsjonene, altså den blandingen som blir mellom vannet og oljen. Vi ser på utviklingen av forholdene som gjør at vi ikke klarer å skille ut vannet, mens andre ganger klarer vi nettopp det. Vi forsker litt på forholdene rundt temperatur, strømningshastighet og så videre, forklarer faglæreren.
– I tillegg kan vi her jobbe med instrumentering og regulering, og kunne endre parameter, måleområde og innstillinger under trygge forhold.
Hva slags «flashing»?
– Når du sier at du «flasher» gassen, vil du si at du tenner på den og brenner den?
– Da mener jeg f.eks slik som det skjer i en Cola-flaske, at gassen er en fanget i væsken. Da må det skje et trykkfall som gjør at gassen går ut av væsken. Dette kan ikke gå for fort, for da skummer det bare over og væsken blir med ut sammen med gassen. Det er ikke noe særlig, for dette skal inn i en turbokompressor. Vi må ha en trykkontroll over denne fasen slik at det blir kontrollert, så det ikke går for fort, men heller ikke for sakte, for tid koster penger. Det betyr at det må bli forskjellige mengder vi operer med, slik at vi finner idelle forhold. Prosess er en sammenhengende produksjon, der alt sammen henger sammen.
– For dette her er en del av prosess studiet?
– Ja, nå snakker vi om prosessteknikk studiet, men utstyret vil også brukes på andre studier ved Fagskolen Møre og Romsdal. Vi har også en tverrfaglig nytte av separatoren, f.eks. mot yrkesrettet kommunikasjon. Alt materiale er på engelsk, så her får man trening både i prosessteknikk og i engelsk.
– Så terminologien fra engelsk kommer inn fra start?
– Ja, det kommer med bruken av engelsk fra begynnelsen. Det er viktig, for det er litt avvik mellom den norske og den engelske terminologien.
– Det elevene får bryne av seg på her, vil du si det er forholdsvis unikt?
– Ja, jeg vil si det. Det å kunne gi praktisk undervisning på slikt utstyr er kjempeviktig. Dette gjør at studentene får koblet teori og praksis på en bedre måte, noe som vil gi en mye bedre helhetsforståelse, og det synes jeg er veldig unikt. Det var en av grunnene til at vi kjøpte tre-fase separatoren. Vi har fra tidligere noe mer enkelt utstyr og øvelser vi kan trene studentene på, men her får man se helheten og sette det i sammenheng.
Mer utstyr på vei
Husevåg forteller videre at de er ikke helt ferdige med investeringen ennå, og at det på nyåret kommer mer utstyr til fagskolens tekniske lab som vil brukes på flere av fagskolens studier. Dette utstyret er også finansiert av statlige utviklingsmidler, noe vi er helt avhengig av å få for å kunne kjøpe slikt utstyr.
Fagskolen Møre og Romsdal tror også at lokalt næringsliv ser nytten av at fagskolen har utstyr som studentene vil møte i arbeidslivet, og kanskje er det noen som har utstyr fagskolen kan overta?