Slik var Hjørdis sin 100-ende julaften

NP.no var så heldige å få komme på besøk på selveste julaften hos den spreke 100-åringen, i hennes nye leilighet hos Rokilde omsorgsboliger.

Helt frem til høsten 2024 bodde Hjørdis i boligen hennes i Vuggaveien 86, før hun fikk plass hos Rokilde omsorgsboliger i Kristiansund.

Blant venner og familie er hun kjent som «Nusse». Hennes pikenavn er Floor. Hun vokste opp sammen med fem søsken og gjorde ferdig folkeskolen i 1938.

Sørger for over de døde barna

Ektemannen Tor døde 90 år gammel i 2011. Han ville vært 103 år om han levde ennå. 

– Begge mine døtre er døde. Det er helt forferdelig. Toril ble eldst, hun døde i november 2023, og ville fylt 70 år i mai 2024. Randi døde i 2021. Men min sønn, Olaf Kjartan Wirum, lever. Han er 62 år og bor i Nord-Norge. Jeg har også barnebarn som besøker meg ofte, sier Hjørdis med klar og tydelig stemme.

Hørselen er ikke hva den engang var, og hun er dårlig til beins. Men ellers er «Nusse» i oppsiktsvekkende god form.

Selve julaften feiret Hjørdis hos nær familie i Kristiansund, hos et av tantebarna sine, i Pilotveien på Kirkelandet. 

– Jeg synes det er litt uvirkelig. Det går ikke skikkelig inn at jeg er 100 år. Jeg er for gammel til å tenke over det. Jeg er til stede, men synes det er rart, merkelig. At døtrene går bort før meg gjør sitt at jeg ikke riktig er til stede – de skulle vært her. De besøkte meg hver dag, sier hun til Nordmørsposten. 

Hva er hemmeligheten?

– Mange av oss litt yngre lurer på «hemmeligheten» med å bli 100 år?

– Det er ingen hemmelighet. Jeg har levd alminnelig. Jeg røkte noen år, etter krigen, men ellers levde jeg alminnelig normalt. Jeg gikk på skiturer og spilte badminton.

Utdanning tok Hjørdis Wirum også, hos Telegrafverket i Ålesund, og siden jobbet hun i Telegrafverket frem til første datter Toril ble født i 1954.

– Jeg overså regnskapene fra distriktet. Det var ikke bare-bare, men mye rot, mener Hjørdis.

«Trollkjerringen» møter julen

Vi spør pent om vi kan ta opp deler av intervjuet på video, men Hjørdis takker nei. 

– Jeg vet hvordan jeg ser ut, jeg ser ut som en trollkjerring!

– Nei, du er kjempefin, sier vi – som sant er – og smisker oss til i alle fall å få lov til å ta stillbilder.

– Hva med julen – gleder du deg til julematen?

– Nei, men mat må vi ha, og jeg liker alt og er ikke allergisk. Jeg lar julen bare skje – jeg har ikke noe jeg skulle sagt. Jeg har ikke fått julestemning, men når jeg sitter her alene og hører musikken fred og ro kan den komme.

– Hvordan fyller du dagene?

– Haha! Nei, det er ikke stort. Jeg sitter her i sofaen, legger meg, ser på tv, bruker telefonen, sier Hjørdis og viser oss den.

– Ikke kan jeg strikke, da stivner fingrene. Ikke kan jeg gå på tur – det er ikke vær til det.

 – Hva med julegaver?

 – Jeg gir penger til sønnen og familien hans, og barnebarna.

– Hvem ordner med penger og nettbank?

 – Sønnen min ordner dette.

– Følte ingenting 

 ⁃ 28. november 2024 fylte du 100 år. Hvordan var det?

– Jeg følte ingenting, egentlig! Vel, jeg føler jo noe, selvfølgelig, men det er så rart og langt bort. Det går ikke an å bli hundre år! Å sitte sånn resten av livet, det er rart, og her på Rokilde er alt nytt, når man er vant til å bo der man bodde. Så det er forferdelig vanskelig å omstille seg, med nye folk, voldsomt mye nytt.  

– Da jeg var ung tenkte jeg ikke på alderdommen, jeg hadde det bra! 

– 50 årsdagen feiret jeg i Tromsø, hvor vi bodde i tre år. Resten av årene har jeg levd i Kristiansund.

Hjørdis er pratsom og har mer på hjertet:

– Ingen tror jeg er hundre år, men skinnet bedrar. Det var en som var uforskammet og sa jeg var 60 år, men det er ikke riktig.

– Det var vel kompliment fra en på flørter’n, kanskje? 

– Ja, da, men alle er ordentlige her.

– Hvordan er det å bo på Rokilde?

– Hjelpen er bra. Men det er altfor lite hjelp, de har det for travelt. Jeg greier å kle på meg og stå opp, men jeg trenger hjelp til dusjingen og er redd for å gli av og miste noe.

Kjente berømt komponist

På stuebordet i omsorgsboligen ligger den nye boken Den elegante musikanten (2024), signert av en av forfatterne, Odd W. Williamsen. 

Boken handler om Edvard Fliflet Bræin (1924-1976), som også ville vært 100 år om han hadde levd. 

Hjørdis husker ham godt.

– Vi gikk på middelskolen sammen. Han var artig, han! Han hadde bestandig blekk på fingrene! Nei, det må du ikke skrive. Det var en kjekk gutt.

– Var det noe mellom deg og Edvard?

– Nei, jeg var beskjeden. Jeg turte ikke rekke opp hånden i klasserommet selv om jeg visste svaret. Jeg var dessuten barnslig av meg og var sent ute. Jeg svermet for filmstjernene i Hollywood, da hadde ikke guttene i byen en sjanse. Tyrone Power var en veldig pen mann. Tor møtte jeg senere!

NP.no takker Hjørdis Wirum for at vi fikk besøke henne. God jul!