Fremtidens mat på menyen: Hva styrer dine matvalg?

Tirsdag 8. april klokken 12-15:00 på Campus arrangeres et folkemøte i Kristiansund i regi av prosjektet Like-a-Pro, et EU-finansiert forskningsprosjekt som samarbeider med bedrifter og institusjoner i Europa om å utvikle alternative proteinkilder til mat. Hensikten med møtet er å kartlegge hva folk vektlegger når de velger matvarer, og hvilke proteinkilder de kunne tenke seg å bruke i framtiden. Folkemøtet er for alle over 18.

Hva styrer forbrukernes valg?

Prosjektet fokuserer på hvordan proteinbehovet kan dekkes på en mer bærekraftig måte i fremtiden, enten gjennom plantebaserte proteiner eller proteiner fra havet. En viktig del av folkemøtet er å finne ut hva forbrukerne legger vekt på i dag, og hva de ønsker å spise i fremtiden.

En sentral problemstilling er «Hvordan påvirker matomgivelsene matvalgene våre?"

– Vi vil undersøke hva folk ser etter når de velger mat, enten i butikken, kantina, restauranten eller andre steder vi kjøper mat. I hvilken grad er matmerker med på å påvirke valgene våre? Er det nøkkelhullsmerket, Debio-merket, proteinkilde eller proteininnhold som styrer valget? Er det viktig at maten er økologisk, lokalt produsert eller plantebasert? Dette er spørsmål vi ønsker å få svar på, forteller Trond Oskars, biolog og forsker ved Møreforsking.

– Det vil ikke bli gjennomført smaksprøver av alternative matvarer denne gang, men møtet skal gi et inntrykk av hva folk er åpne for når det gjelder nye matvarer og proteinkilder.

Vi er mest interesserte i å vite hva vanlige folk er mest interesserte i å spise.

Forskjeller mellom generasjoner

Det er ventet at holdningene til nye proteinkilder vil variere mellom ulike aldersgrupper.

– Vi antar eldre forbrukere kan være mer opptatt av tradisjonelle proteinkilder som kjøtt, mens yngre kan vise større interesse for sunne og bærekraftige alternativer som plantebasert mat. Men det kan også være overraskelser, sier Oskars.

Ved tidligere arrangementer har forskerne observert interessante forskjeller i matvaner basert på geografi og generasjoner. På forskingstorget i Kristiansund ble for eksempel snegler servert, og det var ofte de eldste deltakerne som hadde erfaring med å spise dette fra barndom- og ungdomstiden, gjerne rett etter andre verdenskrig.

Bred forskning på nye matvarer 

Møreforsking, som står bak prosjektet lokalt, har lenge jobbet med nye råvarer fra havet. De har prosjekter på alt fra kråkeboller, sjøpung, snegler og nye oppdrettsarter.

– Vi bor ved havet, men vi er ganske bortskjemte på hva vi vil spise. Folk flest foretrekker torsk. Derfor er det viktig med slike prosjekter som ser på alternative proteinkilder, sier en av forskerne.

Blåskjell, reker og hummer er andre ressurser forskningsmiljøene ser nærmere på. 

– Det er så mye utenfor oss i havet her som kan spises, som vi ikke spiser i dag. Oskars nevner mat fra blant annet sjøpølser og sekkedyr som har et stort potensiale. Blant annet har firmaet Purply laget kjøttdeigmat av sekkedyr som har blitt godt mottatt.

 
– Noe av utfordringen ligger i å gjøre slike matvarer tilgjengelige for et bredere publikum, og det er nettopp den typen matvarer som kjøttdeig er noe de fleste nordmenn spiser opptil flere ganger i uken, sier Oskars.

Hva skjer videre?

Resultatene fra folkemøtet i Kristiansund vil bli analysert og sammenlignet med lignende undersøkelser i Europa. Det vil gi en syntese (i meningen helhetlig forståelse) av hvilke faktorer som styrer forbrukernes matvalg og hva som kan være mulig å introdusere i markedet.

– Det er viktig å forstå hva folk faktisk er villige til å spise. Selv om noe er spisbart, betyr det ikke at folk vil ha det. Det er derfor vi må gjøre slike undersøkelser, understreker Oskars.

Forbrukertrender endrer seg stadig, og eksempler som sushi viser hvordan noe som en gang var fremmed, raskt kan bli populært.

– Se bare på sushi. Rå fisk var utenkelig for mange for noen år siden, men nå har Kristiansund flere sushirestauranter. Folk omstiller seg raskt, avslutter Oskars.