– Vi får det ikke til uten partnerskap med staten

Direktør i Norsk Industri, Ole Børge Yttredal, holder ikke tilbake når han beskriver situasjonen norsk industri står i. Under en omfattende presentasjon tok han for seg de store linjene og de konkrete utfordringene som næringen møter. Han understreket med to røde streker under konklusjonen at fremtidens verdiskaping i Norge er avhengig av at industripolitikken fungerer som en motor, ikke en brems.

På konferansen "Energisystem i endring" i Kulturfabrikken mandag 7. april fyrte han løs mot myndighetenes industripolitikk.

Polarisering og press

Yttredal begynner bredt og peker på det internasjonale bakteppet.

– Dette er hva vi må forholde oss til for tiden, sier han og viser til et bilde av Trump og Zelenskyj.

Han beskriver et uvanlig spennende politisk år, både i Norge og internasjonalt.

– Stortingsvalget blir mer spennende enn hva vi forventet bare for noen måneder siden. Rentenedsettelsen vi forventet i mars kom ikke. Det eksisterer i dag en polarisering mellom de politiske partiene over næringspolitikken.

Forsvar og sikkerhet får nå økt oppmerksomhet, og Yttredal advarer:

– Vi må passe på at industrien ikke blir kvelt av industripolitikken som føres nå. Vi trenger en aktiv industripolitikk som støtter nødvendige investeringer og omstillinger.

Han kritiserer regjeringens forslag om å belaste industrien hardere:

– Det er en dårlig idé at regjeringen nå ønsker å ta industrien hardere.

Kraftgap og dårlig dialog

Behovet for økt kraftproduksjon er kritisk, understreker Yttredal.

– Vi fikk til en avtale med regjeringen i fjor som sikrer CO₂-kompensasjonsordningen frem til 2030, men vi er på vei mot et kraftgap. Behovet er på 33 TWh økt produksjon innen 2035.

Han peker på utfordringer i dialogen mellom de som eier nettet og de som bruker kraften.

– Vi opplever flere ganger en dårlig dialog mellom netteier og kraftbruker.

Industrien som bærebjelke

Yttredal benytter anledningen til å klargjøre hvem Norsk Industri representerer.

– Vi har om lag 3 000 medlemsbedrifter og 145 000 årsverk. Alt fra kraftintensiv industri, olje og gass, til treforedling og småproduksjon. Som landsforening er vi den største i NHO-systemet.

Han trekker frem sikkerhetspolitikk og råvareproduksjon som nye strategiske områder for industrien:

– Aluminium, grafitt og titan er råvarer hvor Norge er betydelig leverandør. Vi produserer nikkel, jern og kobber – alt dette er avgjørende for forsvarsindustrien.

EU, konkurransekraft og industrimelding

Yttredal var nylig i Brussel og peker på hvordan EU nå løfter industripolitikken høyere enn tidligere.

– Det er åpenbart at konkurransekraft og industripolitikk står øverst på agendaen i EU. For oss er EØS-avtalen avgjørende for å sikre konkurransekraft.

Han er kritisk til forslag i EU som kan ramme industrien økonomisk:

– Det er fare for at industrien blir kvelt av kostnader for investeringer i infrastruktur. Vi mener at dette bør finansieres over statsbudsjettet.

Ringvirkninger og samfunnsnytte

Norsk Industri har gjennomført en ringvirkningsanalyse som viser at kraftkrevende industri gir stor samfunnsøkonomisk gevinst.

– For hvert årsverk i industrien skapes det grunnlag for 3,2 årsverk i samfunnet. Det gjelder også verdiskapning langt utenfor industriparken.

Han trekker frem et kart som illustrerer dette:

– Det er 218 steder i Norge hvor verdiskapningen skyldes tilknytning til kraftintensiv industri. Dette er hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn.

Klimatiltak og partnerskap

Yttredal gjør det klart at det grønne skiftet må gjennomføres sammen med staten.

– Klimagassreduksjonene vi har oppnådd siden 1990 er betydelige, men det som gjenstår er det mest krevende. Det får vi ikke til uten partnerskap med staten.

CO₂-kompensasjonsordningen er et viktig virkemiddel, understreker han:

– 40 prosent av midlene må brukes på klimatiltak. Det gir ordningen en viktig ny dimensjon.

Han fremhever det såkalte klimapartnerskapet:

– Det er ikke bare en samtale – det er knyttet til budsjettprosesser. Vi tror dette blir viktigere fremover.

Treg kraftutbygging og flaskehalser

Yttredal peker på at investeringer i kraft og nett ikke holder tempo med behovene.

– Innen 2035 trenger vi 33 TWh ekstra kraft. Vi er langt unna å møte det behovet.

Han beskriver situasjonen frem mot 2030 som kritisk for industrien.

– Har vi ikke tilstrekkelig kraft og nett, får vi ikke redusert utslipp, elektrifisert produksjonen, eller skapt ny verdiskaping. Det rammer også ny industri som ønsker å etablere seg.

Mer av alt – raskere

Til slutt støtter han energikommisjonens konklusjon:

– Vi må ha «mer av alt – raskere». Det gjelder energieffektivisering, vannkraft, landbasert vind, havvind og solkraft. Vi må også få bedre og raskere nettutbygging, og bruke eksisterende teknologi smartere.

Men han advarer:

– Det er mange flaskehalser. Søknadskøer og manglende realisme i prosjektene må ryddes opp i. Vi må sørge for at de som står i kø faktisk kommer i gang.

Yttredal avslutter med et tydelig budskap:

– Jeg har trua på at vi kommer sammen på en god måte, så vi sikrer verdiskapingen og industribyggingen i Norge. Det er helt avgjørende i situasjonen vi står i nå.

Norsk industri har fått negativt fokus

Tidligere administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, er tiltalt for grov korrupsjon, grov økonomisk utroskap og hvitvasking. Tiltalen omfatter urettmessige utgifter på over 10,6 millioner kroner, knyttet til luksuriøse jakt- og fisketurer. I tillegg skal Lier-Hansen ha mottatt nærmere 1,9 millioner kroner fra en leverandør som i samme periode fakturerte Norsk Industri for omtrent 4 millioner kroner.

Organisasjonen innrømmer at de ikke hadde gode nok kontrollrutiner. Ifølge Aftenposten beklager nåværende direktør og styret det som har skjedd, og sier de har iverksatt tiltak for å forbedre intern kontroll og etterlevelse. (Kilde: Aftenposten, 5. april 2025)