– Vi har et viktig samfunnsoppdrag
– Jeg er veldig stolt av skolen – det er en kjempeviktig jobb som gjøres her, sier nybakt rektor Marit Wærstad (48) ved Kristiansund voksenopplæring. Hun har jobbet med norskopplæring av flyktninger og innvandrere i snart 20 år.
Publisert
Sist oppdatert
Marit ble ansatt som nyutdannet lærer i 2005, ved det som da het Kristiansund opplæringsenter, siden Kristiansund voksenopplæring.
– Norskopplæring av innvandrere og flyktninger startet med et par lærere på Langveien ungdomskole i gamle dager, her snakker vi 1997-1998, forteller Marit til NP.no.
Annonse
Deretter ble lokasjonene Caroline kinosenter og så Trappehuset (IOGT) bak Allanengen skole før de endte opp i Industriveien 18 på Løkkemyra i Kristiansund.
De første årene var det gjerne 75-80 deltakere, mens det nå kan variere fra cirka 150-350 deltakere, som elevene kalles i henhold til det nye lovverket. Det er deltakere også fra nabokommuner, som for eksempel Aure, Gjemnes, Tingvoll og Averøy.
Akkurat pr. desember 2024 er det cirka 300 deltakere.
Marit Wærstad overtok som rektor etter at Rikard Wiik pensjonerte seg 1. november 2024.
– Hvor lenge går deltakerne på skolen?
– Det varierer fra et semester til fire-fem år, forteller Marit. – Det er så forskjellig!
– Er det opp til hver enkelt?
– Nei. Noen har rett og plikt og et mål de må nå, som der nødt til å oppfylle. Noen er arbeidsinnvandrere fra EØS, og har verken rett eller plikt, og disse må selv betale. Det er UDIs vedtak om oppholdstillatelse som avgjør.
Store endringer på 19 år
– Du startet i 2005 – årene flyr – hva har endret seg?
– Lovendringene skjer fort i dette gamet. Vi har en integreringslov vi følger, det kom en ny opplæringslov i 2024. Det nye er modulstrukturert undervisning, med egne læreplaner, mens vi før fulgte den for tiende klasse. Da jeg startet var det mange fra Irak og Somalia, men nå har vi absolutt mest ukrainske deltakere, sier rektoren til Nordmørsposten.
– Hva motivererte deg til å bli rektor?
– Jeg er veldig glad i dette skolesystemet, og har nesten vokst opp på denne skolen, med sine topper og bølgedaler. Jeg føler vi har et samfunnsoppdrag som er viktig å videreutvikle. Det er en veldig koselig skole, det er alltid god stemning. Det er klart at mange deltakere kan ha utfordrende livssituasjoner, men de fleste er veldig takknemlig for å komme på skolen. Det er ofte deres første bindeleddet med det norske samfunnet.
Marit sier at de har en stabil lærerstab, og mener «det er vanskelig å slutte fordi vi trives».
Om Norge og nordmenn
Hva lærer deltakerne? Norsk for innvandrere, samfunnskunnskap og det er også forberedende opplæring for voksne med fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag.
– Hva stusser deltakerne på med den norske samfunnsmodellen?
– De liker den, men stusser på væremåten til nordmenn, det være seg busskultur og at vi ikke er pratsomme på gata, at det er lite liv i sentrum. Vi forteller dem at de må skaffe seg nettverk gjennom utdanning, jobb og frivillighet. Det er slik nordmenn møtes, ikke tilfeldig på gata eller kafé.. Vi kan virke mer lukket enn de fleste andre folk, sier Marit, som håper arbeidet de gjør blir «sett» av flere.
– Jeg tror de fleste vet det finnes norskopplæring, men jeg tror ikke de skjønner omfanget. Vi er en ganske stor skole, men vi vises ikke så godt, her vi sitter på Løkkemyra. Når vi bosetter flyktninger er det viktig at alle i samfunnet er med og tar et ansvar, mener rektoren.
