Vil redusere havnas klimaavtrykk – ber også samarbeidspartnere ta ansvar
– Sertifiseringen stiller krav til oss innen arbeidsmiljø, avfall, energi, innkjøp og transport.
Publisert
Kristiansund og Nordmøre Havn er blitt Miljøfyrtårn-sertifisert og skjerper arbeidet med miljø, klima og arbeidsmiljø. Nå inviterer havna sine eiere, leietakere og leverandører til å bidra i det grønne skiftet. Dette skriver de i et brev til kunder og samarbeidspartnere.
Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (KNH) ble 29. februar i år godkjent som Miljøfyrtårn. Med det har havna innført et miljøledelsessystem som skal sikre kontroll, forbedring og styring av klima- og miljøarbeidet i hele organisasjonen.
Annonse
– Sertifiseringen stiller krav til oss innen arbeidsmiljø, avfall, energi, innkjøp og transport, sier Erika Indergaard, miljøfyrtårnansvarlig i Kristiansund og Nordmøre Havn.
Som havneaktør har KNH også forpliktelser knyttet til utslipp til luft, vann og støy. Miljøledelsessystemet skal sørge for at både interne og eksterne aktiviteter følger opp dette.
Eget styringsverktøy
Et viktig verktøy i arbeidet er den årlige klima- og miljørapporten. Rapporten viser status for miljøpåvirkning, framgang og forbedringspotensial, og kan leses på havnas nettsider.
– Rapporten hjelper oss å følge med på utviklingen og prioritere tiltak, sier Indergaard.
Alle aktører involvert
Kristiansund og Nordmøre Havn understreker at de ikke kan gjennomføre det grønne skiftet alene. I en melding til alle samarbeidspartnere peker selskapet på at både eierkommuner, havnestyre, ansatte, leietakere, rederier, agenter, terminaloperatører, speditører og leverandører spiller en rolle.
– Vi håper spesielt at leverandørene våre tar ansvar for sin egen miljøpåvirkning, sier havnefogd Knut Mostad.
Han viser til at det finnes flere mulige løsninger, som tredjeparts miljøsertifisering – for eksempel Miljøfyrtårn, ISO 14001 eller EMAS – eller annen dokumentasjon på god miljøpraksis.
Klima- og miljøpolicy: «Der sjø møter land»
Havnas overordnede mål er formulert i miljøpolicyen: Vi skal bidra til bærekraftig utvikling der sjø møter land. Denne danner grunnlaget for innsatsområdene i klima- og miljøarbeidet skriver de i en pressemelding.
– Som havn er vår største påvirkning knyttet til aktiviteten på og rundt kaiområdene. Det betyr at vårt viktigste ansvar er å legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig drift, forklarer Mostad.
Policyen fastslår at bærekraft skal være en del av alle beslutninger i havna – enten det gjelder innkjøp, ansettelser, byggeprosjekter eller utviklingsarbeid.
– Vi forplikter oss til kontinuerlig forbedring og å følge alle lover og regler som et minimum, sier Indergaard.
Oppfølging av leietakere og operatører
Kristiansund og Nordmøre Havn skal også føre kontroll med leietakere og operatører, for å sikre at de følger opp miljøkravene i havneområdet. Resultatene skal dokumenteres gjennom Miljøfyrtårns styringsverktøy og gjennomføres i tråd med havnas HMS-hjul.
– Det skal være trygt å jobbe i havna, og vi jobber aktivt med forebygging av skader og ulykker, sier hun.
Sju prioriterte innsatsområder
KNH har definert sju sentrale områder for klima- og miljøarbeidet framover:
Reduksjon i klimagassutslipp i egen virksomhet
Reduksjon i luftforurensning og støy fra havnevirksomheten
Reduksjon i utslipp til sjø fra fartøy og kai
Ansvarlig forbruk og avfallshåndtering
Bidrag til mer bærekraftig cruiseturisme
Deltakelse i relevante prosjekter og samarbeid
Et trygt og trivelig arbeidsmiljø
– Disse områdene er utgangspunktet for konkrete tiltak, som vi følger opp i en egen tiltaksplan, sier Mostad.
Landstrøm og utslippsfrie løsninger
Flere av tiltakene er allerede i gang eller under planlegging:
- Nye landstrømsanlegg ved kaiene
- Økt bruk av eksisterende landstrømsanlegg
- Lademuligheter for kjøretøy og fartøy
- Mottaksanlegg for avløpsvann fra cruiseskip og andre fartøy
- Elektrifisering av kjøretøy og maskinpark
- Opprydding av fenderdekk og avfall fra sjøbunn
- Forebygging av skader og arbeidsrelaterte helseplager
- Tiltakene skal bidra til å redusere både direkte utslipp fra havnas egne aktiviteter og indirekte utslipp fra havnebrukerne.
Åpen for innspill
Miljøfyrtårnansvarlig Erika Indergaard oppfordrer samarbeidspartnerne til å komme med forslag til forbedringer.
– Vi er åpne for alle innspill som kan bidra til bedre miljøprestasjoner. Samarbeid er nøkkelen for å nå målene våre, sier hun.
LUMA beregner virksomhetens klimagassutslipp
Klimaregnskap er et nyttig verktøy for å identifisere hvilke aktiviteter hos virksomheten som medfører størst utslipp av klimagasser. Et klimaregnskap er også helt nødvendig for å kunne vurdere hvilke tiltak som er mest effektive for å minimere klimaavtrykket.
Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter får automatisk et klimaregnskap basert på data virksomheten har registrert. Klimaregnskapet oppdateres årlig.
Hva er et klimaregnskap?
Et klimaregnskap viser:
- Hvilke aktiviteter hos virksomheten som forårsaker klimagassutslipp.
- Hvor stor mengde klimagassutslipp hver aktivitet forårsaker.
Klimaregnskapet er stadig mer etterspurt i markedet fordi det gir verdifull informasjon til kunder, investorer og samarbeidspartnere som vil vurdere klimaprofilen til virksomheten. Store selskap og finansforetak er lovpålagt å rapportere om klimagassutslipp, og alt tyder på at disse aktørene vil etterspørre klimadata fra sine kunder og leverandører.
LUMA gir et klimaregnskap basert på Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard (GHG-protokollen), en internasjonal anerkjent standard.
Det finnes flere beregningsmetoder for klimaregnskap. Les mer om Miljøfyrtårns faglige utgangspunkt og hvordan vi beregner klimaregnskap her.
