– Det er veldig godt å synge her, virkelig deilig
– Jeg blir alltid imponert over Rein, sier Anita Skorgan henvendt til sin sangmakker etter julekonserten i Kristiansund.
Selv sangere med mange tiårs erfaring lar seg røre når de rette tonene finner samklang i kirkeveggene.
De har noen av Norges beste vokalbånd.
Bak scenen, om vi kan kalle alterbordet det, er det to ydmyke sangfugler i sitt livs form, NP.no møter.
Dette er ikke
som i Las Vegas, eller for den saks skyld i Oslo, hvor det å treffe «stjernene» er en øvelse en hemmelig agent verdig. Ikke for det, vi har våre triks, og har møtt på både Paula Abdul, Wesley Snipes og Sylvester Stallone på flere Vegas-hotell gjennom årene.
Men dette er noe helt annen. En helt annen verden unna. Her er det ikke sikkerhetsvakter eller mistenksomme blikk bak et sperrebånd.
I en snøkledd, vakker
nordmørsby er det varme og imøtekommenhet fra to av Norges beste stemmer.
La
oss bare slå fast det, en gang for alle. Dette er eksperter innen sitt fag.
Som også lar seg røre.
Så når vi «henger rundt» litt etter julekonserten er det bare naturlig å si «Hei, vi kommer fra lokalavisen. Har du tid til en prat?».
Et vennlig smil, en klapp på skulderen og en god samtale er i gang …
– Rein, vi satt langt bak på galleriet, men jeg synes jeg så at du tørket tårene etter responsen fra publikum i kirken da du sang «O helga natt», i hyllest til Jussi Björling?
– Det absolutt ikke noe jeg vanligvis gjør, nei. Men det stemmer. Jeg ble rør. Det var første gang på hele turneen så langt, at det skjedde i kveld. Det har kanskje å gjøre med at jeg er litt sliten og at snakket mer om slekta og de nære ting, sier han med empatisk snakkestemme.
– Din avdøde katt het Jussi, sa du på scenen – så Jussi Björling betyr noe for deg?
– Han er verdens største tenor og har vært en ledestjerne. Jeg har en baryton-stemme. Det som har fascinert meg mest stemmemessig med Jussi er teknikken hans. Han har inspirert meg. «O helga natt» er laget på de fleste språl, men det er bare når han gjør den, at det er magisk. Jeg må legger den langt ned i mitt stemmefag. Men jeg gir alt jeg har. Det er det som gjelder – at man mener det og føler det. Det gjør Jussi og han kommer høyere enn meg. Men jeg er ganske nær, innen frasering og vokalteknikken. Jussi gjør «rare ting» i sin versjon og det ligger i hodet mitt, hans versjon, når jeg synger sangen. Det bør man ikke gjøre vanligvis, men det er bare Jussi for meg med denne sangen. Det vil være en drøm å tilnærmet høres ut som han!
Rein Aleksander og NPs kulturinteresserte redaktør står faktisk å snakker i en av trappegangene i Kirkelandet kirke.
Så rusler en smilende kvinne forbi. Det er – selveste – Anita Skorgan på vei ut i vinterkulden.
Anita, som var motvillig «forsidepike» på Se & Hør og alle tabloidavisers drøm for 40 år siden.
For lengst «fed up» av pressen og dens plagsomheter.
Men en pur ung lokalavis, med en middelaldrende, gammel lokalavisjournalist som oppfrisker hennes hukommelse forsiktig – om vårt møte for, gud bedre 30-35 år siden, får audiens også med … skal vi kalle henne … Dronningen av Balsam?
Hun stanser opp og slår av en prat og jo da, vi skal få alle bildene vi ønsker.
– Det er veldig godt å synge her, virkelig deilig, sier Anita som likevel ikke har vært så altfor ofte i Kirkelandet kirke.
– Selv du ble beveget av Rein, Anita?
– Jeg er alltid imponert over Rein, svarer hun og ser ømt på artistkollegaen.
Hun nevner Freis store sønn, Kjetil Bjerkestrand, hvis søster er kone til presten i kirken.
Kjetil og Anita har samarbeidet om mange musikkprosjekter gjennom 40 år og praten kommer inn på undertegnedes favoritt, synthplaten «White Magic» fra det gode 80-tallet, nemlig 1986. Der brukte Bjerkestrand datidens dyre vidundermaskin, en Fairlight datamaskin.
– Det er fint å være tilbake i Kristiansund, sier Rein, som forteller at han er venn med Løvold-familien.
– Det var et eventyr å kjøre inn rundt inn i byen, sier Anita som kun har hatt ett år uten julekonserter siden 1987.
Da var hun første artist ut i konseptet «Stille natt, hellige natt».
– Det ene året jeg ikke var med var kjemperart. Dette er blitt min juletradisjon. Stakkars mine barn, med en mor som har holdt på slik!
– Når julen kommer, har du fått din dose jul, Anita?
– Jeg er rimelig rimelig julestemning klarert, da ja!