Langfredagsgudstjenesten i Kristiansund sogn foregikk i Kirkelandet kirke fredag 18. april. Prest var Gerd Anne Aarset.

Gerd Anne prekte til 38 om Jesus' død

– De som normalt ville vært her er kanskje på påskeferie, mener vikarpresten etter at 38 mennesker møtte opp i Kirkelandet kirke for å høre påskebudskapet på langfredag.

Publisert Sist oppdatert

Langfredagsgudstjenesten i Kristiansund sogn foregikk i Kirkelandet kirke. Klokken kimte utover sentrumsgatene da vi gikk inn i kirken presis klokken 11.00. Der satt åtte mennesker på venstre rad sett bakfra og 20 på høyre rad.

38 mennesker av i alt 24.578 innbyggere (pr. fjerde kvartal 2024) valgte altså å høre påskebudskapet på den dagen som regnes som en av de viktigste i kristendommen. Dagen da Jesus Kristus ble korsfestet på Golgata i Jerusalem.

Langfredagsgudstjenesten i Kristiansund sogn foregikk i Kirkelandet kirke fredag 18. april. Prest var Gerd Anne Aarset.

Gerd Anne Aarset var dagens prest, og sammen med prest Tormod Sikkeland og teologistudent Ingvild Prestbø var det de tre som leste opp fra påskeevangeliet.

Vi fikk høre fortellingen om Judas, som svek Jesus, en kjent historie mange nok husker fra barndommens kristendomstimer. Vi fikk høre om Herodes og Pontius Pilatus, hvor sistnevnte ønsket å skåne ham, mens folkemengden med høye skrik sa «korsfest, korfest ham!»

Langfredagsgudstjenesten i Kristiansund sogn foregikk i Kirkelandet kirke fredag 18. april. Prest var Gerd Anne Aarset.

– Hva ondt har han gjort? spurte Pilatus. – Det holder han blir pisket og løslatt, men han har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff, sa Pilatus og bøyde seg for folkemengden. Senere sa skriftlærde, da Jesus hang på korset: Han er jo Israels konge, hvorfor frelser han ikke seg selv! Og Jesus utbrøt: Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Prest Gerd Anne Aarset sa i sin preken at «langfredag er dagen med det dype mørket, fordi det er i dag vi minnes Jesus‘ død». 

Aarset fokuserte deretter på at det var en lang periode før Jesus satte sine bein på jorden. Han som var Guds sønn, hadde en forhistorie som strakk seg til verdens skapelse. Dette beskrev Aarset som om at han «var fra tiden før tiden startet.» 

Langfredagsgudstjenesten i Kristiansund sogn foregikk i Kirkelandet kirke fredag 18. april. Prest var Gerd Anne Aarset.

– Jeg har lekt med tanken på at vi kan tenke på denne lange tiden Jesus var til før han ble menneske, som et preludium, som varte i flere milliarder år. Så kom han og var her noen få år. Han dro tilbake dit han kom fra, men budskapet han ga oss vil leve til evig tid, mente presten.

– Gud elsker sin skapning, mennesket. Dette er budskapet om kjærlighet, som fikk et brutalt svar, en korsfestelse på et forferdelig torturinstrument som ledet til en langsomt, pinefull død. Jesus tok straffen og vi fikk fred og helbredelse, mente presten. 

SE VIDEO (3 min, 17. sek):

VIDEO FRA NP.no ©

Hun pekte også på sammenhengen mellom jul og påske: «Uten at Jesus ble født som menneske hadde vi ikke hatt påske, uten pinsen hadde vi ikke hatt menigheter eller kirker eller videreformidling av det gode budskap.»

– Dette er en kjærlighetens dag. Kjærligheten som dør på langfredag. La gud få elske deg, for det kommer en velsignet dag etter langfredagen. Vi takker deg Jesus Kristus, vår eneste redning og frelse, ble prekenen avsluttet med.

Langfredagsgudstjenesten i Kristiansund sogn foregikk i Kirkelandet kirke fredag 18. april. Prest var Gerd Anne Aarset.

Gerd Anne Aarset fra Ålesund, med farmor fra Kristiansund, har virket som prest siden 2004 og har også vært prost på Indre Nordmøre. Nå er 76-åringen vikar.

– Jeg stiller opp når prosten trenger meg, sier Gerd Anne til NP.no.

– Er du vant til så få kirkegjengere? 

– Ja. De som normalt ville vært her er kanskje på påskeferie. De er på hytta med barn og barnebarn. Det kan man skjønne, de som de skal besøkes er ikke pensjonister.

Prest Gerd Anne Aarset.

– Var det like dårlig besøk da du begynte i Den norske kirke for 21 år siden?

– Jeg tror det var noe mer da, svarer hun.

Kirkekaffe: Prest var Gerd Anne Aarset (t.v.). Her sammen med prestekollega Tormod Sikkeland (t.h.)

– Norge er et mindre kristen land enn noensinne, viser offisiell statistikk. Hva tenker du om det?

– Jeg tror det er to motsatte trender i spill. Vi jobber mye mer med ungdommer. Plutselig vil mange unge lære om hva kristen tro er. 

– Så de skjønner ikke hva det handler om? 

– Jeg synes det er spennende at de gjerne vil lære mer og finne ut hva dette handler om.

Gerd Anne Aarseth sammen med meningheten på kaffe etter gudstjenesten.

– Hvordan er motivasjonen din når det er så få som møter opp til gudstjeneste?

– Det går ikke på antall. De som var her, valgte å komme. De valgte å lytte og å ta det til seg.

– Føler du noe rundt oppmøtet? Blir du lei deg eller skuffet over at så kom?

– Jeg skulle veldig gjerne ønske at det var flere, men slik var det ikke. De har fått tilbudet. Historisk sett går alt i bølger.

Samlet til hyggelig kaffeprat: F.v.: Torunn Hjelen og Knut Olav Hjelen, Gerd Anne Aarseth, Paul-André Nilsen Grande og Tone Hoseth.

Hvorfor feires påsken?

Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Høytiden feires til minne om Jesus Kristus siste nattverdkorsfestelse, lidelse, død og oppstandelse som ifølge evangeliene i Bibelen fant sted under den jødiske påskefeiringen pesach i Jerusalem.[1][2][3][4] Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse

Jødenes feiring markerer imidlertid israelittenes utvandring fra fangenskapet i Egypt,[5] der Jakob og hans tolv sønner hadde bosatt seg og etter­kommerne hadde blitt slaver under faraos styre. Ordet påske kalles pascha på gresk og latin, en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Ordet betyr «å gå forbi» og henviser til fortellingen om Moses som førte jødefolket ut av trelldommen i Egypt.

Konsilet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første sykliske fullmåne som inntreffer på eller etter 21. marsDen norske kirke forholder seg fortsatt til dette. Datoen varierer dermed innenfor fem uker, 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038), i den gregorianske kalenderen.[6] Denne beregningsmåten kalles påskeformelen. Påskedag falt/faller på 31. mars i 2024, 20. april i 2025, 5. april i 2026 og 28. mars i 2027. For andre år, se artikkelen om bevegelige merkedager.

I den kristne allmennkulturen feires julen, markeringen av Jesus fødsel, ofte enda bredere enn den mer religiøst pregede påsken. Den første dagen i påsken er palmesøndag, det var da Jesus red inn i Jerusalem. Folk sto og hyllet ham og viftet med palmeblader. Derfor heter denne dagen palmesøndag. 

LES OGSÅ FRA SAMME GUDSTJENESTE:

Powered by Labrador CMS