
«Det betyr forferdelig mye – nesten alt – at jeg kan gå hit.»
Hun er så inderlig glad for at hun fortsatt selv kan gå i kirken. – Jeg er i kirken så ofte jeg kan, sier den 92 år gamle gomalendingen.
Bjørg Andersen (92) satt på en av de fremste kirkeradene i Kirkelandet kirke under langfredagsgudstjenesten 18. april 2025.
Bjørg forteller at hun har hatt mange yrker gjennom livet. Hun har jobbet på restaurant, kafé og sykehus.

Nå bor hun i Nansensgate 12 på Kirkelandet i Kristiansund, men hun vokste opp på Bentneset på Gomalandet.
– Det er slett ikke
slik der, som da jeg vokste opp, nei, sier Bjørg, og mimrer tilbake:
– Vi hadde et kjempegodt hjem. Jeg husker at mamma åpnet dørene sine under
krigen, folk hadde jo ikke steder å bo etter at tyskerne bombet byen, forteller
hun.
– Det var kjempefint der, helt til Heide kom med fabrikken sin, sier hun videre.
Bjørg mistet mannen for 20 år siden, og har fire barn i live – den ene datteren døde.
– Jeg klarer meg bra alene, men jeg ser og hører dårlig, forteller hun til NP.no.
Bare det å kunne klare å gå til kirken betyr mye for den likevel spreke pensjonisten.
Rullatoren hadde hun satt ved inngangen til kirken. Inne i selve kirkerommet støttet hun seg på benkeradene.

Etter gudstjenesten gikk hun frem for å tenne lys og fikk hjelp av prost Sindre Stabell Kulø.
– Jeg er i kirken så ofte jeg kan. Jeg drar også til Frelsesarmeen. Det betyr forferdelig mye – nesten alt – at jeg kan gå hit.
Da Bjørg var barn og ungdom, før Kirkelandet kirke ble bygd i 1964, var det Nordlandet kirke hun sognet til.
– Det var ikke helt fullt under påskegudstjenestene før, men det var mye mer folk tidligere.
– Hvorfor er det slik, tror du?
– Jeg begriper det ikke. Jeg kan ikke forstå det. I alle fall i den tiden vi lever i nå. Påskebudskapet er viktig. Jeg er veldig glad i alt som står i Bibelen.

LES OGSÅ FRA SAMME GUDSTJENESTE: