«Nøtteknekkeren» i toppform bergtok alle

På forhånd ble det sagt at det ville komme betydelige endringer i forestillingen, så jeg tok turen med litt skepsis i bakhodet da jeg ikke er så glad i at man radbrekker de kjente klassikerne. 

Da jeg så Tosca ved Fredriksten Festning i 2015, var alle aktørene ikledd hvite kjeldresser og med malingsspann i hånden – og balanserende på stillaser av aluminium. Selv om sangen og musikken var meget god, ble dette helt feil for meg

(Les NP.no sin forhåndssak her.)

Men heldigvis ble det ikke slik i Festiviteten. Det var riktignok gjort flere endringer, men som på ingen måte ødela forestillingen. Jeg synes resultatet ble meget godt. Den 2,5 timer lange forestillingen, inkludert pause, var som balsam for kropp og sjel.

Et orkester – bedre enn noensinne.

Allerede fra første taktslag, skjønte jeg at dette ville bli bra. Operaens Sinfonietta under ledelse av den eminente dirigenten Joanna Natalia Slusarczyk, hadde jeg aldri hørt bedre enn nettopp denne premierekvelden.

En god dirigent kan gjøre underverker med dyktige musikere som dette orkesteret består av. Alle sammen. Og Joanna klarte å få alt ut av orkesteret. Det var rett og slett en sann glede å sitte der og nyte musikken. De er samspilte og dyktige. Til skeptikerne som mente at orkesteret var for tynt bemannet, kan jeg tilbakevise dette. Orkesteret var meget solid og slagkraftig.

 Dansere som utstrålte glede og dyktighet

Catherine S. Ingebrigtsen, som hadde regien for forestillingen, hadde nok en gang gjort en svært god jobb. Selv om jeg til tider ikke kjente igjen forestillingen slik jeg var vant til å se den, synes jeg dette ble bra.

Operaens Ballett klarer år etter år å få frem dyktige dansere. Flere av disse har et så høyt nivå man skal ikke se bort i fra at Nasjonalballetten vil ønske de velkommen. Spesielt la jeg merke til Sukkertøyfeen. Hun som hadde rollen på fredag, var virkelig dyktig. Hun er en dyktig danser samtidig som hun er en god skuespiller. Det oser glede, snillhet og utstråling av henne.

Drosselmeyer (Ane K. Megaard) gjorde nok en gang en flott jobb med å lose oss gjennom forestillingen som en god danser full av selvtillit. Det er noe elegant med hennes væremåte i denne forestillingen

Lille Fritz, spilt av Kristian E. Kippervik, synes jeg også gjorde en god jobb. En gutt med snert og humor. Humret litt over hans høye kneløft. Perfekt i rollen som Lille Fritz.

Harlequin: Solveig Aspen og Hedda K. Hoem er dyktige dansere som har en stor utstråling. Hvem blir ikke glad når man ser disse to blide ansiktene?

 Engelsk konfekt og andre søtsaker

En av forestillingens virkelige høydepunkter er når seerne kommer inn i Sukkertøyenes verden. Her ser vi de aller yngste virkelig få utfolde seg. Små konfektprinsesser, Konfektprinser, Marsipanprinsesser og ikke minst «Engelsk konfekt».

Denne gjengen får virkelig smilebåndet frem. Selv lo jeg meg omtrent skakk da jeg så de kom gående med høye kneløft, og de små tåspissene på scenekanten, iført i sine elegante drakter og kostymer. I tillegg til å danse, gjør de alt de kan for å få oppmerksomhet av sine foreldre/ familie. De vinker i alle retninger for å fortelle «gamlemor» at her er jeg. «Er jeg ikke flink?», er vel de de tenker. Se gleden i deres øyne, smilene og ikke minst stoltheten de viser når de står der på scenen. De er rett og slett fabelaktige. Jeg ønsker at regissøren finner mer plass til disse småtassene neste år. De sukrer forestillingen på en utmerket måte, og det vil være en glede å se de få litt mer tid på scenen.

Denne muntre gjengen er fremtiden, og som allerede neste år får en ny og mye større scene å boltre seg på når byens nye kulturhus står ferdig. En ny og stor scene vil bety svært mye for rekrutteringen. Kanskje er det til og med håp om at flere gutter vil få interessen for dans og skuespill, slik at Operaens Ballett får en mer variert sammensetning.

 Det som kanskje gleder meg mest, er at sammensetningen. Hos Nasjonalballetten, er mange av danserne proffe, og er gjerne tynne/slanke. Operaens ballett i Kristiansund, favner alle.

Og takk og pris for det. Alle som er med gjenspeiler samfunnet – tynne, slanke, kraftige, flinke og litt mindre flinke, og eldre og unge. Felles for de alle, er at de har en stor glede av det de holder på med. De legger ned enormt med arbeid og trening, som ligger bak en slik forestilling. Se gleden og stoltheten til alle som er med. Ja, de er virkelig stolte over hva de gjør. Det har de også all grunn til å gjøre.

 Kostymene

Vi tar det litt for gitt at det skal være flotte kostymer og drakter. Da jeg satt der i går å reflekterte over hvor flotte kostymer/ draktene var, begynte jeg å tenke på arbeidet som ligger bak. Jeg tenkte at her ligger det mange tanker bak lenge før de setter seg ned bak symaskinen. Det må ligge et enormt arbeid bak å lage dette til så mange aktører.

Det ligger enormt med arbeid bak en slik forestilling, og jeg vil takke alle som har bidratt til at Nordmøres befolking nok en gang har fått se og oppleve Nøtteknekkern.

Det ble et fyrverkeri av en forestilling, som dere aktive og mange frivillige stod bak.

 Ops, jeg holdt nesten på å glemme sangen som Nordmøre Ungdomskor stod for. Tusen takk til dere også for den flotte sangen som jeg synes passet godt inn i forestillingen Kanskje Gunhild Eide Grøtta og hennes medsøstre kan sy noen flott og enkle kostymer til dere til neste år. Det hadde blitt perfekt.

Så, igjen. Tusen takk til dere alle.

 Jeg gleder meg allerede til neste år da jeg kan se dere på en mye større scene.