Kom mai, du skjønne milde – med fulle ungdommer og Natteravnene i gatene

– Spesielt natt til 17. mai pleier å være hektisk, forklarer Kirsten Asp.

– Da er det mange unge ute, så unge som fjorten-femten, og som er berusede, hevder Kirsten, som har mange års erfaring som Natteravn i Kristiansund.

– Hva tenker dere om akkurat det?

 – Vi tenker at vi trengs, svarer Merete Dragset, en annen Natteravn med mye erfaring.

De tre natteravnene som NP.no møter på Frivilligsentralen i Kristiansund sentrum påstår at «foreldre er redde for å bli hetset om de sees ute som natteravner».

De hevder også at mange tar det «for gitt» at nettopp Natteravnene gjør jobben,  mens foreldrene «synes det er mye lettere å sitte hjemme og drikke vin og se på TV.»

– Vi har gang på gang, år etter år, etterlyst foreldre til å bli med. Men av de som har vært med, har ingen kommet tilbake og gått en gang til, hevder Merete og Kirsten.

De har to faste Natteravn-team, på fem-seks personer, og dette er altså «den harde kjernen» i en mellomstor by som Kristiansund.

Natteravnenes «harde kjerne» består faktisk bare av fem-seks personer. Å få med nye fast har vist seg vanskelig, tross oppfordringer til Foreldreutvalg hos byens skoler. Nå er det høysesong for vandrende uteliv, med natt til 1. mai og 17. mai i sikte.

– Vi skulle gjerne hatt med oss flere! Røde Kors er med noen ganger, og det er helt supert.

Plus

Flyttet til hjembyen og engasjerte seg sporenstreks i frivilligheten

Ole Johannes Halseth, hjemflyttet kristiansunder etter 35 år, er Natteravnenes ferskeste tilskudd.

Natteravnene ber derfor innstendig om at flere frivillige melder seg, spesielt foran høysesongen mai måned.

– Hva motivererer dere?

– Ungdommen! De er så kjekke. De er glad vi er ute og går. Det er flotte, herlige ungdommer – blide, smilende, takknemlige.

– Ungdommene gir oss skryt, klemmer og klapp på skuldra som takk. Vi er ikke ute og hever pekefinger eller kjefter. Vi er der for for å si: «Har du det bra?» og gi omsorg.

– Det gir mye tilbake til en selv, mener Ole Halseth, en av de få nye natteravnene det siste året. 

– Hva hvis vi ikke var der? Vi har sendt mange til sykehus, bevisstløse. Av og til kommer de inn i sentralen for å lade mobilen eller få varmen i seg seg. Noen har kjærlighetssorg, forteller Kirsten Asp med omsorg i stemmen.