Kristiansund var en massiv festning

Mandag 13. januar 2025 holdt Nordmøre Historielag et foredrag om boken til Petter Ingeberg og Johan Brage Siira om de tyske festningene og infrastrukturen i Kristiansund og på Nordmøre under andre verdenskrig.

 Boken om de tyske festningene i området kaster lys over en lite kjent, men viktig del av Nordmøres historie.

Tyskernes inntog og etableringer

Ingeberg begynte med å beskrive hvordan de tyske styrkene kom til Kristiansund via Oppdal og Sunndal i 1940. I stedet for busser og lastebiler brukte tyskerne hest og kjerre for transport, og de etablerte seg raskt etter den norske tilbaketrekningen som en betydelig militær tilstedeværelse på Nordmøre. De ankom byen via Sunndalsøra og med ferge, og Kristiansund ble snart hovedsete for tyske operasjoner i regionen.

I byen bygde tyskerne omfattende militære anlegg. I boken er det beskrevet over 170 bunkere bare i Kristiansund. Etter boka ble skrevet, ble det også identifisert flere. Ingeberg nevnte blant annet etableringen av soldatheimen ved Allangen, litt ovenfor der Misjonskirka ligger i dag, hvor tyske soldater kunne slappe av etter lange arbeidsvakter. Bygningen var fylt med tysk møblement og kunst, noe som tydelig illustrerte hvor viktig tyskerne mente Kristiansund var for tysk invasjonsforsvar av Norge.

Festningsverkene

På Nordmøre bygde tyskerne elleve fort, fire av dem i Kristiansund. I tillegg ble det bygd et torpedobatteri som fremdeles eksisterer i Kolvika, og en miniubåtbase på Kvalvik fort på Frei. En av de mest omfattende tyske byggingene på Nordmøre var det store fortet i Karihola, som ble påbegynt i 1940. Med fire 15 cm kanoner, luftvernskyts og flere bunkere var Karihola det største tyske fortet i regionen.

Ingeberg forklarte hvordan kanonene kunne dekke store deler av havområdet og dermed fungere som en viktig del av invasjonsforsvaret. Fortet er fortsatt delvis intakt, og Ingeberg oppfordret de tilstedeværende til å utforske dette unike historiske stedet. Hensikten med disse forsvarsverkene var å hindre alliert landgang ved Åndalsnes. Greide de allierte det, ville Norge blir kuttet i to. Dette ble forsøkt under felttoget i 1940 av Storbritannia, men operasjonen mislyktes.

I tillegg til Karihola ble det bygget flere andre fort rundt Kristiansund og på Frei. Disse inkluderte blant annet luftvernstillinger og kanonbunkere med franske kanoner som tyskerne tok som krigsbytte under felttoget i Frankrike. Ingeberg trakk frem Kvalvik fort, som i dag fungerer som et viktig krigshistorisk museum. Museet har en miniubåt det bare finnes to av i Norge, tyske torpedoer og kanoner fra Frankrike av samme type som var her under krigen.

Livet i krigens skygge

Foredraget gav også innsikt i hvordan lokalbefolkningen opplevde okkupasjonen. Lokalbefolkningen måtte på ulikt vis tilpasse seg okkupasjonsmakten. Tyskerne krevde ressurser og arbeidskraft fra lokalbefolkningen, noe som skapte spenninger og medførte sabotasje og trenering fra næringslivet.

Et eksempel på dette er Oddstøl som nektet å reparere et gyrokompass for tyskerne, omtalt i np.no sin reportasje om Norsk Skipsfartshistorisk selskap.

Lokalbefolkningen ble forholdsvis godt behandlet av de tyske okkupantene i området.

Videre beskrev Ingeberg hvordan det ble bygget minefelt og radarstasjoner, blant annet i Klubba, hvor en radar kunne peile fly på opptil 190 kilometers avstand. Nettverket av radarer, antiluftstillinger og fly var formidabelt her på Nordmøre. Når hele dette nettverket ble mobilisert, var flere tusen mann i aktivitet over hele regionen og det foregikk store luftslag på Nordmørskysten under krigen som i noen tilfeller involverte flere allierte hangarskip, landbaserte bombefly og jagere mot de tyske forsvarsanleggene.

Etterkrigstidens arv

Da krigen tok slutt, ble mange av de tyske anleggene forlatt eller delvis demontert. Flere bunkere og bygninger ble imidlertid stående, og noen ble senere brukt som boliger eller kommunale bygg. Ingeberg påpekte hvordan tyskerne hadde bygget med så solide materialer at mange av installasjonene fremdeles er intakte, fordi de rett og slett var for vanskelige og kostbare å fjerne. Derfor fikk mange anlegg stå i fred. Et eksempel er en stor bunker på Kongens plass under tinghuset i Kristiansund, som fortsatt står i dag.

Historiske refleksjoner

Foredraget til Ingeberg avsluttet med en oppfordring til å bevare de historiske krigsminnene og anleggene som en påminnelse om krigens grusomheter og mot diktatur.

Temaet foredraget gir refleksjoner også til dagens Europa. Det ersvært aktuelt sett i kontekst av at Europa igjen er i en storkrig mellom Russland og Ukraina, hvor verdensfreden igjen trues av diktatoriske regimer som angriper selvstendige, demokratiske land.

– Det er viktig å huske denne delen av vår historie, både for å forstå hva som skjedde og for å hedre de som levde gjennom disse utfordrende og tunge årene, avsluttet Ingeberg.

Planene fremover

Ingeberg la i avslutningen sin vekt på formålet med boken og planene fremover.

– Formålet med boken og dette foredraget er at det skal føre til økt interesse for lokalhistorie og bevissthet om krigen både hos våre folkevalgte politikere og generelt i befolkningen. Vi ønsker at de anleggene vi har blir tatt vare på. Vi har hatt en god økonomi i dette prosjektet, resultatet er bedre enn forventet og har gitt et overskudd.

– Vi skal i et møte med kommunen i slutten av januar. Da skal vi møte kulturavdelingen, byggesaksavdelingen og eiendomsdrift. Vi skal også ha en faglig samling, hvor vi skal informere om festningene som er i Kristiansund og vi ønsker å spille ballen over til kommuneledelsen om hva som kan videreføres av det arbeidet vi har gjort. Det er ikke noe hårete mål at kulturminnene blir tatt vare på og satt i stand for nye generasjoner.

Rosende ord fra Forsvarsmuseet

Forsvarsmuseet har vurdert manuset til boken og er full av lovord om boken:

Forsvarets museer anser prosjektet som godt og viktig for formidlingen av norsk krigshistorie.

Dette var andre gangen Nordmøre Historielag har dette foredraget om festningsanleggene i Kristiansund og på Nordmøre foran en fullsatt bystyresal. Forfatterne har lagt ned et massivt arbeid bak denne boken og satt på dyp kunnskap om emnet, samlet opp over en mannsalder. Det viste med full tydelighet hvor viktig det er å formidle lokalhistorie. Kristiansund og Nordmøres krigshistorie er et tema som fortsatt engasjerer folk sterkt.