Line vil utgjøre en forskjell

Vi møter henne på kontoret hennes, like bak Kirkelandet kirke i Kristiansund.

– I dag er en spesiell dag. Det er bursdagen til mamma, sier hun.

Så forteller hun en sterk historie. På vei fra Vardø til Kirkenes, sammen med broren Christer, ble de involvert i en møteulykke. Moren døde momentant. Line og broren overlevde.

– Det må ha vært en voldsom opplevelse. Et traume?

– Ja, absolutt. Det har preget meg på alle måter. Jeg tror det er mye av grunnen til at jeg endte opp i SV. Jeg har selv opplevd hvor viktig fellesskapet er, og hvor avhengig man kan være av det. Det gjør at jeg også bryr meg om andres situasjon, ikke bare min egen – både i Norge og ute i verden.

Barna ble adoptert av en familie i Vardø, siden faren deres på det tidspunktet bodde på Kypros og ikke var i kontakt med dem. I en artikkel i Dagbladet fikk de senere vite at han ble drept i Stockholm i 1996.

Line bodde i Vardø til hun var 18 år.

– Vardø er en liten by, på godt og vondt. Da jeg kom i en viss alder, måtte jeg vekk fra bygdedyret og alle normene. Jeg flyttet til Ski, utenfor Oslo, og bodde hos søskenbarnet til mamma.

Hun ble tidlig engasjert i samfunnet gjennom Norsk elevorganisasjon, hvor hun satt i sentralstyret og blant annet var med i forhandlingene om fastrentereformen.

– Da var det noen som sa: «Du må jo bare studere juss!» Og så ble det sånn.

Planene om å studere medisin og fysikk/kjemi ble lagt bort. Midtveis i jusstudiene ble hun og samboeren, Pål Karlsvik fra Kristiansund, foreldre. Da datteren Hedda Christin var halvannet år, flyttet de «hjæm te Kristiansund». Der fikk de etter hvert tre barn til: Petter August, Sivert og Signe Margrethe.

Line begynte å jobbe i NAV, men visste at foreldelsesfristen på ti år for å fullføre jusstudiene nærmet seg. På tross av fire små barn, politiske verv og full jobb, bestemte hun seg for å gjøre det ferdig – med god støtte fra mannen.

– Jeg hadde verdens roligste mann, som bare sa: «Ja, hvis det er det du absolutt vil.»

– Hvordan klarte du det?

– Jeg tror den tøffe bakgrunnen min hjalp meg. Man blir en fighter fordi man må. Jeg lærte tidlig at jeg bare kan stole på meg selv. Ingen andre har ansvar for min lykke – det har jeg. Så handler det om å sette seg mål, være målbevisst. Klart jeg ble sliten. Det var unntakstilstand, men jeg kom meg gjennom. Jeg skrev master om noe jeg brenner for: seksualisert vold som strategisk våpen i krig.

Hun har også hatt sine helseutfordringer.

– Jeg har begynnende benskjørhet og brekker lett armer og bein.

Line har vært aktiv i SV i femten år, og har sittet flere perioder i kommunestyret i Kristiansund.

– SV har alltid vært partiet for meg. Internasjonal solidaritet fikk meg til å bli engasjert. Verden er større enn Norge, og vi har et ansvar for å bidra.

– Hvor kommer det engasjementet fra?

– Det handler om å ikke dyrke individualismen. Samfunnet er best når flest mulig er med. Jeg ser det i jobben min også – hvor dyrt det er når folk faller utenfor utdanning, arbeidsliv og sosiale fellesskap. Alle skal med. Men ikke alle skal bli leger eller advokater. Vi trenger alle typer yrker.

– Hvordan opplever du det politiske miljøet i Kristiansund? Er det rom for uenighet?

– Det var ganske tøft i valgkampen 2023. Ikke nødvendigvis konflikt, men mye ufint og unødvendig støy. Jeg må berømme ordfører Kjell Neergaard – han gir rom for ulike meninger. Han lever opp til å være «alle sine ordfører».

Line synes fortsatt det er givende å være politiker, selv om det er krevende.

– Det er vanvittig tidkrevende, og mentalt krevende, å sette seg inn i alle sakene. Men har man et verv, så må man legge seg selv i det. Det er i lokalpolitikken ting skjer. På Stortinget er det mer langsiktig arbeid, der resultatene ofte ikke kommer før i neste periode. Her i kommunen jobber vi tett på folks hverdag. Se bare på Campus og Normoria – store prosjekter vi har jobbet tverrpolitisk for å få til. Det er suksessoppskriften.

– Likevel vil du til Stortinget nå?

– Ja. Det er viktig å sette seg mål. Etter så mange år lokalt og delvis i fylket, og i partiet, føler jeg at jeg har noe å bidra med. Det er en fordel å være godt forankret lokalt. Man ser lettere sammenhenger mellom sentral og lokal politikk, og det er viktig å ha kontakt med hjemfylket, selv fra en hybel i Oslo.

– Du har jo arbeidserfaring og livserfaring – i motsetning til enkelte på Stortinget?

– Jeg tror det er kjempeviktig. Jeg har jobbet i offentlig forvaltning og driver nå mitt eget advokatfirma. Jeg vet hva det innebærer – med utgifter, ansvar og risiko. Det gir både sosialdemokratisk og privatøkonomisk perspektiv. Politikken kan bli abstrakt, og da er det viktig med beina planta i virkeligheten.

Når det gjelder mulighetene for stortingsplass, sier hun:

– Jeg snakker med folk i flere partier som sier de håper folk samler seg om den kandidaten som faktisk kan komme inn. På målingene er det SV som ligger nærmest. Verken Venstre, Rødt eller MDG har vært i nærheten.

– Hva er strategien?

– Å være tilgjengelig. Jeg kommer gjerne på bedriftsbesøk. Jeg har jobbet mye med næringspolitikk, og reist rundt i hele fylket. Det er ikke alltid skatt som er svaret – mange peker på den norske modellen og gode arbeidsvilkår som viktig. Jeg vil lytte, ikke bare snakke, og ta med meg innspill videre.

– Du virker opptatt av ting man ikke alltid forbinder med SV?

– Jeg er ikke noen klassisk SV-er. Men SV har god næringspolitikk. Det er en myte at vi ikke har det. Se på Torgeir Knag Fylkesnes – han er sterk på både fiskeri og distrikt. Vi har støtte fra både verftseiere og andre næringslivsfolk som ser verdien av stabile og forutsigbare rammer.

– Hva betyr det egentlig å ikke være en «typisk SV-er»?

– Jeg tror mange ser for seg en formingslærer i fargerik skjørt. Men SV-velgere er like sammensatte som befolkningen ellers – mange har høyere utdanning, mange jobber i offentlig sektor. Det er et parti for flere enn bare lærere.

– Hvordan har de første 20 årene dine i Kristiansund vært?

– Veldig bra. Jeg stortrives. Kristiansund er ikke en liten by, det er en mellomstor by med et aktivt næringsliv og nysgjerrighet på nye løsninger. Politikere skal ikke finne på hva framtida skal være – det gjør næringslivet selv. Jeg føler meg hjemme her. Den nordnorske humoren min passer godt, og det er en uhøytidelig tone. Jeg liker nærheten til sjøen også – den har alltid vært viktig her, akkurat som i Vardø.

– Har du møtt på Janteloven?

– Ikke egentlig. Jeg husker en tidligere ordfører sa: «Du er jo så dyktig – synd du er fra feil parti!» Det er jo nesten det motsatte av Janteloven. Men jeg har også fått spørsmål om hvordan jeg har kommet så langt, som ikke er herfra. Men det handler ikke om hvor du kommer fra – det handler om hvem du er, og hva du står for. Du må ikke ha røtter i Kristiansund for å være en ekte kristiansunder. Vi som bor her vil jo det samme: et godt liv for alle, med utdanning, jobber og et sted det er attraktivt å bo og komme tilbake til. Det handler om å få studentene hjem igjen.

– Jeg har ikke merket så mye til det berømte «bygdedyret». Kanskje noen sleivkommentarer om at jeg ikke vet hvordan ting fungerer her – men det har vært lite av det.