Rock on, Kristiansund! 
«Det er de tilreisende som har lært opp folk til å kjøpe billetter i forkant», mener Kulturfabrikkens Dronning

Hver dag frem til julen gir Nordmørsposten en liten oppmerksomhet som takk for en ildsjels innsats for lokalsamfunnet. Femte desembers handlepose går til Hege Jannicke Holten (56). 

– Hei, Hege! Takk for at vi fikk komme på besøk. Kan du fortelle litt om hva du synes er det beste egentlig å jobbe her?

– Det beste er jo at vi har så mye forskjellige arrangementer. Vi har veldig mange forskjellige folk innom og veldig forskjellige artister innom. Vi ikke gjør det samme hver dag. Det var jo for eksempel kjempeartig her nå på søndag med «Jul i Vågen».

– Vi hadde stand-up før det. Nå skal vi ha julekonserter. Så skal vi jo servere mat på torsdag ved desemberkonferansen og middag. Det vi gjør her er veldig variert.

Hege løfter opp noen gjenglemte sko: 

– Som du ser her, så har vi både en barnesko der, og en voksen høyhelt-sko som er gjenglemt. Det forteller kanskje litt om spennet!

 – Sist øndag, altså 1. desember 2024, var det «Jul i Vågen». Hvor mange tror du det var utenfor her?

– Jeg tenker at det kanskje var en tre til fire tusen. Det var forferdelig trangt bort gjennom der igjennom vågen og mot Mellemverftet, og det ble veldig lenge trykket med folk.

– Det pågikk fra tolv til fem. Det var også veldig mange som kom reisende til «Jul i Vågen». Det var veldig artig å se. Det var noen utlendinger, mann og kone i 70- årene, som muligens var fra Latin-Amerika. De fikk tatt bilder sammen med nissen som de nok syntes var både spennende og interessant. Den var nok litt annerledes enn den nissen de er vant til der. Her fikk de jo se hele nissefamilien her med geiter, noe de syntes var stor stas og som blir et minne fremover for dem.

– Hva tenker du dere skal gjøre fremover med Kulturfabrikken da?

– Vi skal nå fortsette sånn som vi har gjort. Vi skal nå ha den aktiviteten som vi har hatt. Det blir tre eller flere arrangement i uka.

– Ja, og da fylles huset? 

– Både ja og nei. I morgen er det en utsolgt konsert som er på klubbscenen. Så da er det jo fullt der. 

– For dere har klubbscene, og så har dere Byscenen?

– Klubbscene er mer intim og koseligere. Byscenen er den største her.

Suksessfaktorene er mange

– Hva tror du egentlig gjør at vi kan kalle Kulturfabrikken en suksess? Hva er det som skal til?

– Kombinasjonen som har vært nå, det er jo at publikum kommer, og da kommer jo artister. Publikum har også lært seg at de skal kjøpe billettene sine tidligere, og da gir det jo trygghet til artister. Så da sprer jo det ryktet seg. Ryktet om at Kristiansund blir aldri blir utsolgt har jo vært tungt å snu, altså at det er risiko å spille her. Men det har endret seg nå.

– Det var jo en Sting-konsert i Kristiansund som heller ikke var helt utsolgt?

– Det er jo ikke alt som blir utsolgt til oss heller, men man må bare tenke over hvor man befinner seg, for selges det billetter for 700 og noe i Trondheim, så er tenker jeg reelt sett at vi skal selge 200 billetter i Kristiansund. Vi må skalere etter et realistisk tall. Vi kan ikke sammenligne oss nøyaktig med tallene i hverken Trondheim eller Oslo. Vi kan ikke tro at det som blir utsolgt i Oslo, blir det solgt like mange av i Kristiansund. Det fungerer ikke sånn, poengterer Hege.

– Det er noen prosentandeler av befolkningen som går på akkurat den type konserter og da kan for eksempel 200 solgte være det riktige antall billetter her. Litt av nøkkelen til å oppnå suksess er at vi ikke går rundt og tror at vi selger mer enn vi gjør. Vi må beregne et realistisk antall solgte billetter. 

Metal er blitt stort

Hege mener Kristiansund på en måte en liten storby. Ting som går bra i storbyene, går bra i Kristiansund. men det kan jo være motsatt av og til. 

– Selv om Ole Ivars drar fulle hus andre steder, betyr ikke det at det blir fulle hus her. Så det er enkelte sjangere der vi kan være bedre enn storbyene. Vi har flere folk her enn det vi skulle ha i forhold til innbyggertallet. Jazzen begynner å dra seg litt opp, blues er ennå tungt å dra inn her. Metal gjør vi det bra på i Kristiansund, det er veldig populært. Det er lite av det i fylket, de kommer fra Ålesund og kommer fra Molde, for det er vi som er helt på rockeren og er best på metall.

– Så Kristiansund er blitt metal-byen, da?

– Ja, jeg tror vi er litt mer rockere enn mange av de andre byene som vi kan sammenligne oss med. Trondheim, Bergen og Kristiansund er rockebyene, mens Molde er mer kjent for jazzen. Det er mer av å sitte stille og ikke være på rockeren.

– Ålesund er litt mer fest og mer dansetype musikk. Det er høyere alderssnitt hos de som som går på rock her.

Har stor andel av konsertene

– Du nevner de tre byene, og aner vi en kulturforskjell her mellom de tre byene, altså Ålesund, Molde og Kristiansund?

– Ja, det tror jeg. Vi har jo veldig hyppige konserter her. Av de konsertene som var rapportert inn i fylket oss nå, så har det vært 425 konserter totalt, og Kulturfabrikken har hatt 106 av dem, så vi har jo et ganske høyt aktivitetsnivå. De som har lært kristiansundere å kjøpe billetter er faktisk de 40 prosent tilreisende som kommer hit. Det er de som har lært kristiansunderen at de må kjøpe billetter i forkant. Hvis ikke de kjøper i tide blir det utsolgt. Når vi legger ut arrangementene nå, blir billettene solgt tidligere enn før, svarer Hege.

– I stedet for å ha sånne store slipp på vår og høst, så slipper vi hele tiden og så tidlig som mulig, slik at folk får planlagt. Dette er jo også på grunn av dem som kommer tilreisende som må tilbake igjen til Aure, Tustna og Smøla. Med flere arrangement kan de jo komme oftere. I stedet for at det blir bare to helger i Kristiansund i løpet av et år, så har de nå muligheten til å komme oftere.

Nasjonale og lokale kjendiser

– Hva er de beste opplevelsene du har hatt her?

– Det er så mye forskjellig som har skjedd som du er glad for på forskjellige måter, så det blir litt vanskelig å si. Jeg synes det var kjempefint med hyllesten til Ove Borøchstein. Det var virkelig på tide. Harda og Doris har jo vært kjempeartige i mange år. Så har vi jo de største bandene, det å få Dumdum Boys og Sivert Høyem nesten samme uken. Det var jo helt sånn, wow! Det var å få Highasakite. Det var jo veldig stort.

– Hender det at du blir «starstruck» når du møter kjente mennesker?

– Jeg vet ikke, veldig sjelden, egentlig. Trond Viggo Torgersen! Ja, og Günther fra «The Julekalender» Vi husker de jo fra vi var yngre på TV. «Starstruck» er kanskje et feil ord å bruke, men du blir veldig takknemlig for at de kommer hit. Og så prøver vi jo å gjøre en såpass god jobb slik at de ønsker å komme tilbake igjen. Men når de kommer, er det så mye arbeid vi må gjøre at vi ikke rekker å ta selfies eller noe slikt. Du vil levere, du er på jobb.

– Kanskje det kjekkeste var vel når Highasakite-crewet kom, stilte seg opp og klappet til alle som jobbet her. Det var veldig rørende synes jeg. De stilte seg opp og klappet til hele crewet. Jeg kjenner jeg blir litt rørt bare av å snakke om det, for de hadde jobbet hardt. Det var fortjent, og de ble satt pris på.

LES OM HEGES DATTER I SAKEN NEDENFOR!