Plan: A bør snarest utforme en plan B

Vi har besøkt restauranter som serverer både fuggel og fisk. Plan: A fremstår verken som fuggel eller fisk, for opplevelsen her smaker det IKKE fugl av.

Det første de bør bestemme seg for, er om de vil være restaurant eller kafé. I dag klarer de ingen av delene særlig godt. De har en visuelt imponerende barvegg, men ingen drikkemeny, så øl- og vinvalg overlates til en engelsktalende servitør som ikke vet forskjell på en APA og en AG3. Vinvalget er derimot enkelt: vil du ha hvitt eller rødt? Det enkle er ofte det verste.

Legg til at flere av hovedrettene i menyen ikke finnes på kjøkkenet, og at dessertene er en luftspeiling i Gobi-ørkenen. Hva har vi da? Jo, nyordet perforert meny. Luftige greier, altså. Særlig grelt blir det når stedet skryter av å ha fire kjøkken: tyrkisk, indisk, italiensk og norsk. Hva med å slå sammen kjøkkenene til ett? Tullekjøkken, yatzy-kjøkken eller kanskje bare kjøkkenet med det rare i?

Kvalitetsmessig er det ingenting som peker på restaurantbegrepet, mens kafe’-termen kan forsvares med en del forbehold. Gatekjøkken kan vurderes til tross for lite stekeos i lokalene. Heldigvis er det ikke dyrt her, og man får heller ikke lyst til å sitte særlig lenge. Kanskje kan det derfor forslagsvis kalles: Serveringssted drevet av utenbysfolk som fullstendig undervurderer nordmøringers sans for matkultur?

Miljø/stemning: 4

Interiøret består av glorete maksimalisme à la Norge og Langvekkistan. Stedet er et sammensurium av more is more: et norsk juletre i skjønn forening med en indisk bollywoodsykkel, et portrett av en mann i turban vekselvis med en bakedisk som kunne ha stått på Grünerløkka i Oslo. Stedet forsvarer betegnelsen interior on speed and confusion, og det er mye bordplass i lokalene. Belysningen er av billigste sort og i alle farger: et lys blinker nervøst, og mye lys utenfra veies opp av 50 tomme stearinlysholdere. Det er mulig de har hyret inn en interiørkonsulent på LSD for å mekke sammen så mye rart, men litt gøy er det tross alt. Fremad i alle retninger!

Det er julebordsesong når vi er der, men Plan: A er glissent besøkt. De gjestene som finnes, sitter ved bord som er pyntet med to ulike slags stearinlysholdere: en rød og en hvit. I utgangspunktet koselig. Enda koseligere ville det ha vært hvis 1) det var stearinlys i dem, og 2) de var tent. På forespørsel kommer det lys i en av våre holdere, men ikke i den andre, og de andre gjestenes bord forblir i mørke.

Det beste med stedet er luftkvaliteten og den pratevennlige atmosfæren. Det er ingen støyende musikk i lokalet. Luften er god og det er mer enn nok av den. Stedet er dårlig isolert, så det trekker luft inn både her og der. Dette løses ved å sette en gassdrevet byggtørker midt på gulvet. Sjarmerende? Nei. Fungerer det? Ja.

Service: 3

Servitørene er hyggelige, selv om den ene kun snakker engelsk og ikke vet forskjell på rødvin og hvitvin eller guinness og budweiser. Restaurantsjefen oppleves som hyggelig, men også litt smiskete og en bortforklaringenes mester. Minus for luftig meny hvor de kun har halvparten av hovedrettene, ingen av dessertene og hvor drikkemenyene er som snø i helvete – de finnes ikke. Pluss for hurtig servering av mat og drikke, selv om kaffen kom etter at desserten var fortært.

Mat: 3

Maten holder bare delvis holder hva den lover. De har heller ingen viner å velge blant, bortsett fra husets.

Forrett, Reidar: Reke-forretten har en irrgrønn farge. Fiffig, men rekene smaker stort sett bare salt og vann. Tilbehøret er også ganske smakløst og tilfeldig sammensatt.
Karakter: 2.

Hovedrett, Reidar: Den tyrkiske grill-mix’en ser god ut og er helt innafor, men overgår ikke nivået til et gjennomsnittlig gatekjøkken i campingvogn. Bulguren har heller ingen fylde i smaken. Også Retten er av monsterstørrelse og ender delvis som matsvinn, til tross for Reidars utmerkede apetitt. Det gjør vondt å kaste så mye mat. Pluss for ferskt, tyrkisk hjemmebakt brød og en grei slangeagurkdominert salat.
Karakter: 4.

Forrett, Rada: Den marinerte kyllingen er saftig og mør, og grønn. Men grønt er alt det andre tilbehøret også, bortsett fra den malplasserte sitronskiva og appelsinskiva. Kjøttet smaker absolutt ingenting, og tilbehøret er kjedelig på smak og tilfeldig sammenrasket.
Karakter: 2.

Hovedrett, Rada: Den indiske hovedretten blir en skuffelse. I India er sausen noe kokken setter sin ære i å bruke mye tid og kjærlighet på, og man går i lære i årevis for å balansere krydderne slik at de skal gå opp i en høyere enhet. Denne høyere enheten glimrer dessverre med sitt fravær i denne sausen og i denne restauranten. Den er dårlig balansert med tanke på sødme, salt og syre, og har en flat og kjedelig tomatsmak. Generelt gir den ingen woweffekt med tanke på alt krydderet som er brukt. Det er påfallende mange store ingefærbiter i sausen, noe som ikke engang er eksotisk, bare irriterende. «Denne kunne jeg ha laget bedre selv», utbryter Rada i frustrasjon. Reidar er delvis enig, han kan strekke seg oppover til «helt grei», men heller ikke mer. Porsjonen er enorm. Det er altfor mye mat til én person, og halvparten må kastes. Pluss for riktig styrkegrad.
Karakter: 3.

Radas yndlingsnaan, peshwari naan, inneholder normalt et fyll av kardemomme, smør, brunt sukker, kokos, sultana-rosiner og nøtter, gjerne pistasje eller cashew. Den skal gi en eksplosjon av aromatiske smaker i uimotståelig forening med søt gjærbakst, og gi en følelse av varmt godteri. I denne peshwari-varianten er fyllet redusert til kokos, smør og nesten ikke noe sukker. Konsistensen er god og den smaker OK, men ikke peshwari! Stakkars folk som tror de bestiller peshwari og får dette. Pluss for at brødet er perfekt stekt.
Karakter: 3.

Dessert: Ingen av dessertene på menyen kan bestilles («Det har vi ikke»), så servitøren frister i stedet med «dessert-overraskelse». Vi spør hva denne består i, men får bare høre at vi får vente og se hva kokken disker opp med. Det vi får servert er ostekake som antakelig er funnet i en frysedisk på Bunnpris, og som kommer uten tilbehør av noe slag. Kakestykket smaker godt, men konsistensen er som armert betong og ikke noe vi drømmer om etter en stor og mektig middag. Karakter: 3.

Kaffen er heldigvis ikke iskald, men holder cirka kroppstemperatur og kommer etter at vi har fortært kakestykkene.
Karakter: 2.

Meny: 2

De laminerte A3-menyene er et uttrykk for både retter de har og ikke har, samt et internasjonalt preg som bare i noen grad blir oppfylt. Drikkemenyer finnes ikke. Menyene er oversiktlige nok, men kart og terreng stemmer ikke overens. Det gjør at både gjester og servitører går seg vill. Det samme gjør kjøkkenet.

Pris: 4

Dette er sted hvor man ikke får det man ønsker å betale for. Noe av maten er grei i forhold til prisen, så dyrt kan vi ikke si at det er. Likevel føler vi oss snytt av forskjellene på det som presenteres i menyene og det som faktisk serveres, så det er vanskelig å gi en rettferdig karakter. Hvis maten hadde vært god, ville karakteren ha blitt 5 på pris. Det er den ikke her. Vi betaler lite for lite, og det er ikke en god deal.

Helhetsinntrykk: 3

Dette tilfeldighetenes sted har et greit servicenivå og et artig interiør, selv om det blir vel mye sprik. Maten er imidlertid under pari, og drikkemenyer finnes ikke. Venstrehåndsarbeid slår sjelden an. Heller ikke når man har det lovende navnet Plan:  A.